1 Mosebok 27:2
Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når dagen for min død kommer.
Da sa han: Se, jeg er blitt gammel, og jeg vet ikke hvilken dag jeg skal dø.
Isak sa: 'Jeg er blitt gammel, og nå vet jeg ikke hvilken dag jeg skal dø.'
Han sa: Se nå, jeg er gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa: Se, nå er jeg gammel, jeg vet ikke dagen for min død.
Isak sa: Se, jeg er blitt gammel og vet ikke når jeg skal dø.
Og han sa: 'Se nå, jeg er blitt gammel og vet ikke dagen for min død.'
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Han sa: "Se, nå er jeg gammel; jeg vet ikke når min død skal komme."
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Isak sa: «Se, jeg er blitt gammel, og vet ikke hvilken dag jeg skal dø.»
Isaac said, 'See now, I have grown old, and I do not know the day of my death.'
Isak sa: 'Se, nå er jeg gammel, og jeg vet ikke når jeg skal dø.'
Og han sagde: See nu, jeg er gammel og veed ikke min Dødsdag.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death:
Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
And he said, Behold now, I am old, I do not know the day of my death:
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death:
Han sa: «Nå er jeg blitt gammel. Jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa: 'Se, jeg er blitt gammel; jeg vet ikke når jeg skal dø.
Han sa: Se, nå er jeg blitt gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
Og han sa, Se, jeg er gammel, og det kan hende min død kommer når som helst.
And he sayde: beholde I am olde ad knowe not the daye of mi deth:
And he sayde: Beholde, I am olde, and knowe not whan I shal dye.
Then he sayd, Beholde, I am nowe olde, and knowe not the day of my death:
And he sayde: Beholde, I am nowe olde, and knowe not the daye of my death.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death:
He said, "See now, I am old. I don't know the day of my death.
And he saith, `Lo, I pray thee, I have become aged, I have not known the day of my death;
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death.
And he said, Behold now, I am old, I know not the day of my death.
And he said, See now, I am old, and my death may take place at any time:
He said, "See now, I am old. I don't know the day of my death.
Isaac said,“Since I am so old, I could die at any time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
32Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?
28Isaks levetid var hundre og åtti år.
29Så utåndet Isak; han døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Esau og Jakob, sønnene hans, begravde ham.
7Bring meg vilt og lag velsmakende mat, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
3Så ta nå våpnene dine, koggeret og buen, gå ut på marken og jakt et stykke vilt til meg.
4Lag så velsmakende mat for meg, slik jeg liker den, og kom med den til meg, så jeg kan spise; så vil jeg velsigne deg før jeg dør.
24Han spurte: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Det er jeg.
25Da sa han: La meg få det, så jeg kan spise av min sønns vilt, for at jeg kan velsigne deg. Han bar det til ham, og han spiste; han bar ham også vin, og han drakk.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
32Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Da skalv Isak voldsomt og sa: Hvem var da han som fanget vilt og bar det til meg? Jeg spiste av alt før du kom, og jeg velsignet ham – ja, velsignet skal han være.
22For bare noen få år kommer; så går jeg den veien jeg ikke vender tilbake fra.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
21Da sa Isak til Jakob: Kom nær, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du er min sønn Esau eller ikke.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»
30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»
30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.
10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
27For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren; hvor mye mer da etter min død!
10Du skal bære det inn til faren din, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
12Kanskje faren min kjenner på meg, og jeg blir i hans øyne som en bedrager; da drar jeg forbannelse over meg og ikke velsignelse.
23For jeg vet at du fører meg til døden, til det huset som er fastsatt for alle levende.
34Kongen sa til Barsillai: «Kom over med meg, så vil jeg sørge for deg hos meg i Jerusalem.»
35Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange år har jeg igjen av mitt liv, at jeg skulle følge kongen til Jerusalem?
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
29Så gav han dem påbud og sa til dem: Jeg blir samlet til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine, i hulen på marken til hetitten Efron.
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere; og korn og ny vin har jeg gitt ham. Hva kan jeg så gjøre for deg, min sønn?
2Hva skulle jeg vel med styrken i hendene deres? På dem er all kraft svunnet hen.
1Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
2Jeg går veien som alle på jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann!
27Se, dette har vi gransket; slik er det. Hør det, og ta det til deg.
10Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.
8Farao spurte Jakob: «Hvor gammel er du?»