1 Mosebok 43:33
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.
De satte seg foran ham, etter fødselsrekkefølge, fra den eldste til den yngste, og mennene så forundret på hverandre.
De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder, og mennene så forundret på hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett og den yngste etter sin ungdom. Og mennene så på hverandre med undring.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rettighet som førstefødt, og den yngste etter sin alder. Og mennene var forundret over hverandre.
Og de satt foran ham, den førstefødte i henhold til sin førstefødselsrett, og den yngste i henhold til sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
Og de satt foran ham, førstefødt etter fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg over hverandre.
Og han sendte dem porsjoner fra sitt eget bord, men Benjamins porsjon var fem ganger så mye som de andres. Og de drakk seg mette sammen med ham.
De satt rett foran ham, den eldste i rang etter alder, og den yngste etter alder, og de så forundret på hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham; den eldste etter sin arverett og den yngste etter sin ungdom, og alle undret seg over dette.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin rett til førstefødselsretten, og den yngste etter sin ungdom; og mennene undret seg på hverandre.
De satt foran ham – den eldste etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg på hverandre.
The men were seated before him in order of their ages, from the firstborn to the youngest, and they looked at each other in astonishment.
Brødrene satt framfor ham, den eldste i samsvar med sin rang og den yngste etter sin alder. Brødrene var forbløffet og så på hverandre.
Og han lod bære Retter af (det, som var) for ham, til dem, og lod Benjamins Ret være mere end alle deres Retter, fem Gange; og de drak og bleve drukne med ham.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the younst according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt ovenfor ham, den eldste etter førstefødselsretten og den yngste etter sin ungdom, og mennene undret seg over hverandre.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and they marveled at one another.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
De satt foran ham, den førstefødte etter sin førstefødselsrett, og den yngste etter sin ungdom, og mennene så undrende på hverandre.
De satt foran ham, den eldste etter sitt første fødselsrett, og den yngste etter sin alder; og mennene undret seg over hverandre.
De satt foran ham, den førstefødte etter førstefødselsretten og den yngste etter alderen, og mennene undret seg over hverandre.
Josef sendte mat til dem fra sitt bord, men han ga fem ganger så mye til Benjamin som til de andre. Og de drakk seg glade sammen med ham.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they satt before him: the eldest acordynge vnto his age and the yongest acordyng vnto his youth. And the men marveled amonge them selves.
And they were set ouer agaynst him, the first borne acordinge to his first byrth, and the yongest after his youth. They marueled at it amonge them selues,
So they sate before him: the eldest according vnto his age, and the yongest according vnto his youth; the men marueiled among themselues.
And they satte before hym the first borne, according to his age, & the youngest according to his youth: and the men merueyled among them selues.
And they sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one at another.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
And they sit before him, the first-born according to his birthright, and the young one according to his youth, and the men wonder one at another;
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And they sat before him, the first-born according to his birthright, and the youngest according to his youth: and the men marvelled one with another.
And Joseph sent food to them from his table, but he sent five times as much to Benjamin as to any of the others. And they took wine freely with him.
They sat before him, the firstborn according to his birthright, and the youngest according to his youth, and the men marveled one with another.
They sat before him, arranged by order of birth, beginning with the firstborn and ending with the youngest. The men looked at each other in astonishment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Han lot bære inn retter fra sitt bord til dem, og Benjamins porsjon var fem ganger så stor som de andres. Og de drakk og ble muntre sammen med ham.
31Så vasket han ansiktet og kom ut. Han behersket seg og sa: Sett fram maten!
32De satte fram for ham for seg og for dem hver for seg, og for egypterne som spiste sammen med ham, for seg; for egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne – det er en styggedom for egypterne.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til husforvalteren: Før mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør i stand, for mennene skal spise sammen med meg ved middagstid.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
2Han satte trellkvinnene og barna deres fremst, Lea og barna hennes bak dem, og Rakel og Josef bakerst.
25Deretter satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar kvae, balsam og myrra, og de var på vei for å føre det ned til Egypt.
25De gjorde gaven i stand til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.
26Da Josef kom inn i huset, brakte de gaven som de hadde i hendene, inn til ham, og de bøyde seg til jorden for ham.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
12Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
12Han begynte å lete hos den eldste og sluttet hos den yngste; og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
30Så stelte han i stand et gjestebud for dem; de spiste og drakk.
29Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
8Han tok rømme og melk og kalven som han hadde tilberedt, satte det fram for dem, og han stod hos dem under treet mens de spiste.
2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Dette er den førstefødte. Legg høyre hånd på hans hode.»
11Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
1Jakob så at det fantes korn i Egypt, og han sa til sønnene sine: Hvorfor ser dere bare på hverandre?
1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
7Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Og se, mitt kornbånd reiste seg og ble stående. Og se, kornbåndene deres samlet seg omkring og bøyde seg for kornbåndet mitt.
8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
12Og Josef forsørget faren sin og brødrene sine og hele sin fars hus med brød, etter hvor mange barn de hadde.
19De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren!
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?