1 Mosebok 37:11
Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
Brødrene hans misunte ham, men faren beholdt det i minnet.
Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren la det på minne.
Og hans brødre var misunnelige på ham, men hans far bevarte ordet i sitt hjerte.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte saken i sitt sinn.
Hans brødre misunte ham; men hans far holdt det i minne.
Og brødrene hans var misunnelige på ham; men faren hans bevarte saken i sitt hjerte.
Brødrene hans ble sjalu på ham, men faren husket det han hadde sagt.
Hans brødre misunte ham, men faren holdt fast ved dette i sitt sinn.
Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
Hans brødre misunte ham, men faren tok ordene hans til etterretning.
Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
Hans brødre ble misunnelige på ham, men hans far holdt saken i minne.
His brothers were jealous of him, but his father kept the matter in mind.
Og hans brødre misunte ham, men hans far tok vare på saken.
Og hans Brødre bleve avindsyge paa ham; men hans Fader bevarede den Tale.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte ordet i sitt sinn.
And his brothers envied him; but his father observed the saying.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
Hans brødre misunte ham, men hans far bevarte dette i sitt hjerte.
Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet.
Hans brødre misunte ham, men hans far holdt det i minne.
Og brødrene hans ble fulle av misunnelse; men faren hans husket ordene hans.
And his brethern hated him but his father noted the saynge.
And his brethre had envie at him. But his father marcked this sayenge.
And his brethren enuied him, but his father noted the saying.
And his brethren enuied hym: but his father noted the saying.
And his brethren envied him; but his father observed the saying.
His brothers envied him; but his father kept this saying in mind.
and his brethren are zealous against him, and his father hath watched the matter.
And his brethren envied him; but his father kept the saying in mind.
And his brethren envied him; but his father kept the saying in mind.
And his brothers were full of envy; but his father kept his words in mind.
His brothers envied him, but his father kept this saying in mind.
His brothers were jealous of him, but his father kept in mind what Joseph said.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jakob bosatte seg i landet der hans far hadde bodd som innflytter, i Kanaans land.
2Dette er Jakobs slektshistorie: Josef var sytten år gammel og gjette sammen med brødrene. Som ung gutt var han sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Zilpa, hans fars koner. Og Josef brakte et ondt rykte om dem til deres far.
3Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var sønn av hans alderdom. Han laget en fotsid kjortel til ham.
4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.
5Josef hadde en drøm og fortalte den til brødrene; da hatet de ham enda mer.
6Han sa til dem: Hør nå den drømmen jeg har hatt!
7Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Og se, mitt kornbånd reiste seg og ble stående. Og se, kornbåndene deres samlet seg omkring og bøyde seg for kornbåndet mitt.
8Brødrene hans sa til ham: Skulle du virkelig bli konge over oss? Skulle du virkelig herske over oss? Og de hatet ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans.
9Han fikk en ny drøm og fortalte den til brødrene sine. Han sa: Se, jeg har hatt en drøm til. Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.
10Da han fortalte den til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: Hva er dette for en drøm du har hatt? Skulle jeg og moren din og brødrene dine virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?
12Brødrene hans dro for å gjete farens småfe i Sikem.
16Han svarte: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du være så snill å fortelle meg hvor de gjeter?
17Mannen sa: De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18De fikk øye på ham på lang avstand, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.
19De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren!
20Kom nå, så dreper vi ham og kaster ham i en av brønnene. Så sier vi: Et villdyr har ett ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.
9Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt; men Gud var med ham,
7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Josef kjente brødrene sine igjen, men de kjente ham ikke.
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi gjorde mot ham?
16Derfor sendte de bud til Josef og sa: Din far gav dette påbud før han døde:
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod. Brødrene hørte på ham.
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
32Så sendte de den fotside kjortelen og fikk den brakt til faren. De sa: Denne har vi funnet. Se nøye på den: Er det din sønns kjortel eller ikke?
36I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en offiser hos farao, sjef for livvakten.
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
41Esau bar nag til Jakob på grunn av den velsignelsen som faren hans hadde velsignet ham med. Esau sa i sitt hjerte: Dagene for sorg over min far nærmer seg; da vil jeg drepe Jakob, min bror.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
12Og Josef forsørget faren sin og brødrene sine og hele sin fars hus med brød, etter hvor mange barn de hadde.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
14Da sa han: Gå nå og se hvordan det står til med brødrene dine og med småfeet, og kom tilbake og gi meg beskjed. Så sendte han ham av sted fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
25Han mente at hans brødre skulle forstå at Gud ved hans hånd gav dem frelse. Men det forstod de ikke.