Apostlenes gjerninger 7:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Patriarkene ble misunnelige på Josef og solgte ham til Egypt; men Gud var med ham,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 39:2 : 2 Herren var med Josef, og det gikk ham godt. Han var i huset hos sin egyptiske herre.
  • Sal 105:17 : 17 Han sendte en mann foran dem; Josef ble solgt som slave.
  • 1 Mos 45:4 : 4 Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
  • 1 Mos 49:23-24 : 23 Bueskyttere angrep ham, skjøt på ham og forfulgte ham bittert. 24 Men buen hans ble stående fast, armene og hendene hans ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige – derfra Hyrden, Israels stein.
  • 1 Mos 50:15-20 : 15 Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og gjengjelder oss alt det onde vi gjorde mot ham? 16 Derfor sendte de bud til Josef og sa: Din far gav dette påbud før han døde: 17 Slik skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort ondt mot deg. Og nå ber vi: Tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere. Josef gråt da de talte slik til ham. 18 Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere. 19 Men Josef sa til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte ut ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre det som skjer i dag, så han kan berge mange mennesker.
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
  • Matt 27:18 : 18 For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
  • 1 Mos 39:5 : 5 Fra den tid han satte ham over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.
  • 1 Mos 39:21-23 : 21 Men Herren var med Josef. Han viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene til fengselsbestyreren. 22 Fengselsbestyreren overlot alle fangene i fengselet til Josef, og alt som ble gjort der, var det han som stod for. 23 Fengselsbestyreren førte ikke tilsyn med noe av det som var overlatt i hans hånd, for Herren var med ham, og alt han gjorde, lot Herren lykkes.
  • 1 Mos 37:4-9 : 4 Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham. 5 Josef hadde en drøm og fortalte den til brødrene; da hatet de ham enda mer. 6 Han sa til dem: Hør nå den drømmen jeg har hatt! 7 Se, vi bandt kornbånd ute på marken. Og se, mitt kornbånd reiste seg og ble stående. Og se, kornbåndene deres samlet seg omkring og bøyde seg for kornbåndet mitt. 8 Brødrene hans sa til ham: Skulle du virkelig bli konge over oss? Skulle du virkelig herske over oss? Og de hatet ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans. 9 Han fikk en ny drøm og fortalte den til brødrene sine. Han sa: Se, jeg har hatt en drøm til. Se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg. 10 Da han fortalte den til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: Hva er dette for en drøm du har hatt? Skulle jeg og moren din og brødrene dine virkelig komme og bøye oss til jorden for deg? 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
  • 1 Mos 37:18-29 : 18 De fikk øye på ham på lang avstand, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham. 19 De sa til hverandre: Se, der kommer denne drømmeren! 20 Kom nå, så dreper vi ham og kaster ham i en av brønnene. Så sier vi: Et villdyr har ett ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans. 21 Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: La oss ikke ta livet av ham. 22 Ruben sa til dem: Dere må ikke utøse blod. Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham! – for å berge ham fra dem og føre ham tilbake til faren. 23 Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kjortelen, den fotside kjortelen som han hadde på. 24 Så tok de ham og kastet ham ned i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 Deretter satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar kvae, balsam og myrra, og de var på vei for å føre det ned til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: Hva gagner det oss om vi dreper broren vår og skjuler blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod. Brødrene hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske kjøpmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Og de tok Josef med til Egypt. 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der. Han rev klærne sine.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    10og han fridde ham ut av alle hans trengsler. Han ga ham nåde og visdom for farao, kongen av Egypt, og satte ham til hersker over Egypt og over hele sitt hus.

    11Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke mat.

    12Da Jakob hørte at det var korn i Egypt, sendte han våre fedre av sted første gang.

    13Ved det andre besøket gav Josef seg til kjenne for sine brødre, og farao fikk kjennskap til Josefs slekt.

  • 8Og han ga ham omskjærelsens pakt. Slik ble Isak født, og han omskar ham på den åttende dagen. Isak fikk Jakob, og Jakob de tolv stamfedrene.

  • 17Han sendte en mann foran dem; Josef ble solgt som slave.

  • 75%

    1Josef ble ført ned til Egypt. Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit.

    2Herren var med Josef, og det gikk ham godt. Han var i huset hos sin egyptiske herre.

  • 36I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en offiser hos farao, sjef for livvakten.

  • 74%

    4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»

    5Men nå, vær ikke bedrøvet og bli ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit; for å berge liv har Gud sendt meg i forveien for dere.

  • 74%

    11Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.

    12Brødrene hans dro for å gjete farens småfe i Sikem.

  • 73%

    17Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

    18inntil det sto fram en annen konge som ikke kjente Josef.

    19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.

  • 73%

    27Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt og blod. Brødrene hørte på ham.

    28Da kom noen midjanittiske kjøpmenn forbi. De dro Josef opp av brønnen, og de solgte Josef til ismaelittene for tjue sekel sølv. Og de tok Josef med til Egypt.

  • 73%

    7Gud sendte meg i forveien for dere for å sikre dere en rest i landet og for å holde dere i live – en stor redning.

    8Det er altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.

  • 18De fikk øye på ham på lang avstand, og før han kom nær dem, la de planer om å drepe ham.

  • 72%

    2Dette er Jakobs slektshistorie: Josef var sytten år gammel og gjette sammen med brødrene. Som ung gutt var han sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Zilpa, hans fars koner. Og Josef brakte et ondt rykte om dem til deres far.

    3Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var sønn av hans alderdom. Han laget en fotsid kjortel til ham.

    4Da brødrene hans så at faren elsket ham mer enn alle de andre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.

    5Josef hadde en drøm og fortalte den til brødrene; da hatet de ham enda mer.

  • 7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao. Jakob hilste på farao.

  • 5I alt var de sytti personer som stammet fra Jakob; Josef var allerede i Egypt.

  • 15Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,

  • 2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.

  • 6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • 5Fra den tid han satte ham over huset sitt og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld; Herrens velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken.

  • 17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.

  • 21Men Herren var med Josef. Han viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene til fengselsbestyreren.

  • 15Jakob dro ned til Egypt; der døde han, og slik også våre fedre,

  • 28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.

  • 12Og Josef forsørget faren sin og brødrene sine og hele sin fars hus med brød, etter hvor mange barn de hadde.

  • 7Da dro Josef opp for å begrave sin far; med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i landet Egypt.