Jeremia 1:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa Herren til meg: Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å fullføre det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 12:28 : 28 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
  • 5 Mos 32:35 : 35 Meg hører hevn og gjengjeldelse til, når tiden kommer at deres fot glir. For deres ulykkes dag er nær, og det som venter dem, haster fram.
  • Esek 12:25 : 25 For jeg, Herren, taler. Det ord jeg taler, det blir gjort; det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, du trassige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.
  • Esek 12:22-23 : 22 Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene drar ut, og alle syner blir til intet»? 23 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på dette ordtaket; de skal ikke lenger bruke det i Israel. Men tal til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.
  • Jer 39:1-9 : 1 I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring. 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom. 3 Da kom alle Babylons konges stormenn og tok sete i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige stormennene hos kongen av Babylon. 4 Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten. 5 Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham. 6 Kongen av Babylon lot Sidkias sønner bli drept i Ribla for øynene hans, og alle Judas stormenn lot kongen av Babylon drepe. 7 Han stakk ut øynene på Sidkia, bandt ham med lenker av bronse for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem. 9 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil. 10 Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer. 11 Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia, 12 «Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.» 13 Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham: 16 «Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og den dagen skal det skje for øynene dine. 17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for. 18 Ja, jeg vil berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Livet ditt skal du berge som krigsbytte, fordi du har satt din lit til meg, sier Herren.»
  • Amos 8:2 : 2 Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er enden kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dem.
  • Luk 10:28 : 28 Da sa han til ham: "Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve."
  • Luk 20:39 : 39 Da svarte noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 3 Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den. 5 Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød. 7 Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten. 8 Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han holdt dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner for øynene hans; også alle Judas stormenn drepte han i Ribla. 11 Så blendet han Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon. Der satte han ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente opp tempelet og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene satte han i brann. 14 Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten. 15 Noen av de fattigste i folket, resten av folket som var blitt igjen i byen, dessuten desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil. 16 Men noen av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen som vingårdsmenn og åkerbrukere. 17 Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, vognstativene og bronsesjøen i Herrens hus slo kaldeerne i stykker, og de bar all bronsen deres til Babylon. 18 De tok også kjelene, ildskuffene, tengene, offerskålene og skjeene – alle bronseredskaper som de gjorde tjeneste med – tok de med seg. 19 I tillegg tok sjefen for livvakten fatene, fyrpannene, offerskålene, kjelene, lysestakene, skjeene og drikkoffer-kannene – det som var av gull, og det som var av sølv. 20 Søylene, to i tallet, den ene sjøen og oksene, tolv av bronse, som var under vognstativene, alt som kong Salomo hadde laget til Herrens hus – vekten av bronsen i alle disse gjenstandene lot seg ikke beregne. 21 Hver søyle var atten alen høy; en snor på tolv alen kunne omspenne den, og den var fire fingerbredder tykk; den var hul. 22 På den var det en kapitél av bronse, og høyden på det ene kapitélet var fem alen. Over kapitélet var det nettverk og granatepler rundt omkring, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på siden; i alt var det hundre granatepler rundt på nettverket. 24 Sjefen for livvakten tok øverstepresten Seraja og presten Sefanja, nest etter ham, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigerne, sju menn av dem som sto i kongens nærhet og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som verver folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen. 26 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det sjuende året tre tusen og tjuetre judeere. 29 I det attende året: fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen og seks hundre personer. 31 I det trettisjuende året av eksilet til Jojakin, kongen av Juda, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin fikk stadig spise ved hans bord alle sine levedager. 34 Hans faste kost ble gitt ham av kongen av Babylon, en daglig rasjon hver dag, helt til den dagen han døde, alle hans levedager.
  • 5 Mos 5:28 : 28 Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.
  • 5 Mos 18:17 : 17 Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9Da rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn, og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.

    10Se, i dag setter jeg deg over folkeslagene og over rikene for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge og bryte ned, for å bygge og plante.

    11Herrens ord kom til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg sa: En mandelkvist ser jeg.

  • 77%

    13Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: Hva ser du? Jeg sa: En kokende gryte; den heller fra nord.

    14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

  • 4Herrens ord kom til meg og sa:

  • 15Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt over Israels hus og over Judas hus.

  • 1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

  • 1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:

  • 74%

    3Da sa Herren til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Fikener. De gode fikenene er svært gode, og de dårlige er svært dårlige, så dårlige at de ikke kan spises.

    4Da kom Herrens ord til meg:

  • 6Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!

  • 8Herrens ord kom til meg:

  • 26Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 73%

    1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

    2Så sier Herren, Israels Gud: Skriv ned alle ordene jeg har talt til deg, i en bokrull.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Og Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 6For så sa Herren til meg: Gå og still opp vaktmannen! Det han ser, skal han melde.

  • 6Da sa Jeremia: Herrens ord kom til meg:

  • 19Herrens ord kom til Jeremia:

  • 2Herren svarte meg og sa: Skriv synet, skriv det tydelig på tavler, så det er lett å lese.

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 72%

    25For jeg, Herren, taler. Det ord jeg taler, det blir gjort; det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, du trassige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.

    26Herrens ord kom til meg:

  • 21Herrens ord kom til meg:

  • 11Herrens ord kom til meg:

  • 9Herrens ord kom til meg og sa:

  • 12Da kom Herrens ord til Jeremia:

  • 5Da kom Herrens ord til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 10For så sier Herren: Når sytti år er fullført for Babylon, vil jeg se til dere og la mitt gode ord gå i oppfyllelse for dere: Jeg vil føre dere tilbake til dette stedet.

  • 28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 17Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 15Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 3Fra gammel tid kunngjorde jeg de første ting; de gikk ut av min munn, jeg lot dem bli hørt. Plutselig handlet jeg, og de skjedde.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!

  • 8Om morgenen kom Herrens ord til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, var dette:

  • 23Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 8Se, det kommer og blir oppfylt, sier Herren GUD. Det er den dagen jeg har talt om.