Jeremia 18:4
Men karet som han var i ferd med å forme av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd; da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
Men karet som han var i ferd med å forme av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd; da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
Men karet han laget av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd. Da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren syntes det var best å lage det.
Når karet han holdt på å lage av leire, mislyktes i pottemakerens hånd, gjorde han det om til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
Og det karet han laget av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da laget han det om igjen til et annet kar, slik det syntes pottemakeren best.
Men karet han formet av leire ble ødelagt i hans hånd, og han begynte å lage et annet kar som han ønsket.
Og karet som han formet av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd; så formet han det om til et annet kar, som han syntes var godt å gjøre.
Og karen han laget av leire var blitt ødelagt; så laget han det om til et nytt kar slik potteren ønsket.
Men karet han lagde av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd, så han begynte på nytt og formet et annet kar, slik han syntes det var best å gjøre.
Når karet som pottemakeren formet av leiren ble ødelagt i hans hånd, laget han det til et annet kar, slik som han mente var passende å lage det.
Men karet som han laget av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd, så han laget det om til et annet kar, slik han ønsket at det skulle være.
Men det kar han hadde laget av leire, ble skadet i lerens hånd; derfor laget han et nytt kar, slik han mente var riktig.
Men karet som han laget av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd, så han laget det om til et annet kar, slik han ønsket at det skulle være.
Men karet som han laget av leiren ble ødelagt i pottemakerens hånd, og han gjorde om igjen et annet kar, slik som pottemakeren anså passende å gjøre.
But the vessel he was making of clay was spoiled in the potter’s hand, so he remade it into another vessel, as seemed good to the potter to make.
Men karet som han laget av leiren var skadet i pottemakerens hånd, så han formet det om til et annet kar, slik som det syntes godt for pottemakeren å lage.
Og det Kar, som han gjorde af Leret, blev fordærvet i Pottemagerens Haand; da begyndte han igjen, og gjorde et andet Kar deraf, eftersom det var ret for Pottemagerens Øine at gjøre.
And the vessel that he made of clay was marred in the hand of the potter: so he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
Men karet som han laget av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd, så han begynte på nytt og laget et annet kar, slik som det virket godt i pottemakerens øyne å lage det.
And the vessel that he made of clay was marred in the hand of the potter: so he made it again into another vessel, as seemed good to the potter to make it.
And the vessel that he made of clay was marred in the hand of the potter: so he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
Når karet som han laget av leiren ble mislykket i pottemakerens hånd, laget han det til et annet kar, slik som det var godt for pottemakeren å lage det.
Men karet som han formet av leire, ble mislykket i pottemakerens hender, så han laget det til et annet kar, slik han syntes det var riktig.
Når karet som han laget av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd, så laget han det om til et annet kar, slik det syntes godt for pottemakeren å lage det.
Når karet som han formet av leire ble ødelagt i pottemakerens hånd, formet han det om til et annet kar, slik han syntes det var godt.
The vessel that the Potter made off claye, brake amonge his hodes: So he beganne a new, and made a nother vessell, acordinge to his mynde.
And the vessell that he made of clay, was broken in the hand of the potter. so he returned, and made it another vessel, as seemed good to the potter to make it.
The vessell that the potter made of clay, brake among his handes: So he began a newe, and made another vessell accordyng to his mynde.
And the vessel that he made of clay was marred in the hand of the potter: so he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make [it].
When the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
and marred is the vessel that he is making, as clay in the hand of the potter, and he hath turned and he maketh it another vessel, as it was right in the eyes of the potter to make.
And when the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
And when the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
And when the vessel, which he was forming out of earth, got damaged in the hand of the potter, he made it again into another vessel, as it seemed good to the potter to make it.
When the vessel that he made of the clay was marred in the hand of the potter, he made it again another vessel, as seemed good to the potter to make it.
Now and then there would be something wrong with the pot he was molding from the clay with his hands. So he would rework the clay into another kind of pot as he saw fit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:
2Reis deg og gå ned til pottemakerens hus! Der vil jeg la deg høre mine ord.
3Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han holdt på med arbeidet ved dreieskiven.
5Da kom Herrens ord til meg:
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folk og et rike, om å rykke opp, rive ned og ødelegge.
20Men, menneske, hvem er du som går i rette med Gud? Kan vel det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren råderett over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
22Hva om Gud, enda han ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, bar over med stor tålmodighet med vredens kar, som var gjort i stand til undergang,
16Så bakvendt dere er! Skal pottemakeren regnes som leiren, så verket kan si til sin maker: «Han har ikke laget meg», og et formet kar si om sin pottemaker: «Han skjønner ingenting»?
9Ve den som trettes med sin skaper, et potteskår blant leirskår på jorden! Sier leiren til den som former den: «Hva er det du gjør?» og om verket ditt: «Han har ingen hender!»
8Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
2Sions dyrebare sønner, prissatt mot det rene gullet – hvordan er de nå regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
11Du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen som en pottemakers kar knuses og ikke kan repareres igjen. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave ellers.
1Så sier Herren: Gå og kjøp en leirflaske fra pottemakeren. Ta med deg noen av de eldste blant folket og noen av prestenes eldste.
13Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den prektige prisen jeg var verd for dem!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
8Dine hender formet meg og laget meg fra alle kanter, og så sluker du meg.
9Husk nå at du har formet meg av leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.
16Se, det er jeg som har skapt smeden som blåser på kullet i ilden og frambringer et redskap for sitt arbeid; og jeg har skapt ødeleggeren til å ødelegge.
14Den forvandles som leire under et segl, og alt trer fram som i en drakt.
20I et stort hus finnes det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire; noen til ære, andre til vanære.
2Så sier Herren, han som gjør det, Herren som former det for å grunnfeste det – Herren er hans navn:
6Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.
28Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
10Hvem har formet en gud og støpt et bilde, til ingen nytte?
10Men dersom det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, da angrer jeg det gode jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
11Så si nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dere og legger planer mot dere. Vend om nå, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
3Fortell en lignelse for det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett på gryten, sett den på, og hell også vann i den.
8Herrens ord kom til meg:
19Et gudebilde? En håndverker støper det, en gullsmed kler det i gull og smir sølvkjeder.
4Da kom Herrens ord til meg:
50Har ikke min hånd gjort alt dette?
20Kan et menneske lage seg guder? Men det er ikke guder.
33Og hvert leirkar som noe av dem faller i, alt som er i det, blir urent, og det skal knuses.
4Fjern slagget fra sølvet, så kan sølvsmeden lage et kar.
23De var pottemakere og bodde i Netaim og Gederah. Hos kongen, i hans tjeneste, bodde de der.
21ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
4Herrens ord kom til meg og sa:
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, så du får stå for mitt ansikt. Om du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
8Herrens ord kom til meg:
25Jeg har vekket en fra nord, og han kom; fra soloppgangen en som påkaller mitt navn. Han tramper på fyrster som på leire, som pottemakeren trår leire.
9Du skal knuse dem med en jernstav; som pottemakerens kar skal du slå dem i stykker.
5Se, da den var hel, ble den ikke brukt til arbeid; hvor mye mindre når ilden har fortært den og den er forkullet — skulle den da fortsatt kunne brukes til arbeid?