Jeremia 46:24
Egypts datter er blitt til skamme; hun er gitt i hånden på et folk fra nord.
Egypts datter er blitt til skamme; hun er gitt i hånden på et folk fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme; hun skal overgis i hendene på folket fra nord.
Egypts datter er blitt til skamme; hun er overgitt i hendene på folket fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme, hun skal bli overgitt i nordens folks hånd.
Egypts datter er blitt skamfert; hun er overgitt i hendene på et folkeslag fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme; hun skal bli gitt i hopen til folket fra nord.
Datteren av Egypt skal bli forvirret; hun skal overgis i hendene til folket fra nord.
Egypts datter er drevet til skam, hun gis i fiendenes hånd fra nord.
Egypts datter er blitt til skamme, hun er blitt overgitt til et folk fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme, hun skal bli overgitt til folket fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme, og hun skal bli overgitt til folket i nord.
Egypts datter skal bli til skamme, hun skal bli overgitt til folket fra nord.
Egypts datter er blitt ydmyket, hun er overgitt i hendene på folk fra nord.
The Daughter of Egypt will be put to shame; she will be handed over to people from the north.
Egypts datter blir til skamme, hun blir overgitt i hendene på folket fra nord.
Ægypti Datter er beskjæmmet, hun er given i Folkets Haand af Norden.
The daughter of Egypt shall be confounded; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
Egypts datter skal bli til skamme; hun skal overgis i hendene på folkene fra nord.
The daughter of Egypt shall be ashamed; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be confounded; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
Egyptens datter skal bli skuffet; hun skal bli overgitt i hendene på folket fra nord.
Egypts datter er blitt til skamme, hun er gitt i hendene på folket fra nord.
Egypts datter skal bli til skamme; hun skal bli overgitt i hendene til folket fra nord.
Egypts datter vil bli satt til skamme; hun vil bli overgitt i hendene på folkene fra nord.
The daughter of Egypt shall be confounded; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
The doughter of Egipte shalbe confouded. whe she shalbe delyuered in to the hondes off the people off the north.
The daughter of Egypt shall be confounded: she shall be deliuered into the handes of the people of the North.
The daughter of Egypt is confounded, and deliuered into the handes of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be confounded; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be disappointed; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
Ashamed hath been the daughter of Egypt, She hath been given into the hand of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be put to shame; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be put to shame; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
The daughter of Egypt will be put to shame; she will be given up into the hands of the people of the north.
The daughter of Egypt shall be disappointed; she shall be delivered into the hand of the people of the north.
Poor dear Egypt will be put to shame. She will be handed over to the people from the north.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Gjør deg klar med eksilgods, du som bor der, datter Egypt! For Memfis skal bli til øde, bli brent uten innbygger.
20En vakker kvige er Egypt; en brems fra nord kommer, kommer!
21Selv hennes leiesoldater i hennes midte er som gjøkalver. Også de snudde og flyktet sammen; de sto ikke. For ulykkens dag kom over dem, tiden for deres straff.
18I Tahpanhes skal dagen bli mørk når jeg der bryter Egypts åkestenger. Hennes stolte styrke skal opphøre i henne. Et skydekke skal dekke henne, og døtrene hennes skal gå i fangenskap.
19Så skal jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og tilflukt i Egypts skygge til vanære.
25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg stevner Amon fra No til regnskap, og også farao, og Egypt og gudene hennes og kongene hennes – ja, farao og dem som stoler på ham.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babel, og i hendene på tjenerne hans. Men etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
11Dra opp til Gilead og hent balsam, jomfru, datter Egypt! Forgjeves har du brukt mange legemidler; du får ingen legedom.
12Folkene har hørt din skam, og ditt skrik har fylt landet. For helt har snublet mot helt; begge er de falt sammen.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen i Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
14Kunngjør i Egypt, la det lyde i Migdol, la det lyde i Memfis og i Tahpanhess! Si: Still deg opp og gjør deg klar! For sverdet har fortært rundt deg.
16Dette er en klagesang; den skal synges av døtrene blant folkeslagene. Over Egypt og over hele hennes mengde skal de synge den, sier Herren Gud.
16Den dagen skal Egypt være som kvinner; de skal skjelve og være redde for svinget av hånden til Herren over hærskarene, som han løfter mot dem.
17Judalandet skal bli til skrekk for Egypt; hver gang noen nevner det for dem, skal de bli grepet av frykt på grunn av den planen Herren over hærskarene har lagt mot dem.
4slik skal kongen av Assur føre bort fangene fra Egypt og de bortførte fra Kusj, både unge og gamle, nakne og barføtte, med baken blottet – til skam for Egypt.
5Da skal de bli forferdet og skamme seg over Kusj, som de hadde satt sin lit til, og over Egypt, som var deres stolthet.
10Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på Egypts larm ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket hans med ham, de grusomste blant folkene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.
23De hugger ned skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke gjennomsøkes. For de er mange, mer enn gresshopper, og de kan ikke telles.
4Sverd skal komme over Egypt, og angst skal gripe Kus. Når de slagne faller i Egypt, skal hennes mengde bli tatt, og grunnvollene hennes rives ned.
16Jeg setter ild på Egypt; Sin skal vri seg i smerte, No skal brytes opp, og Nof skal ha trengsel dag etter dag.
6Så sier Herren: Egypternes støttespillere skal falle, og hennes stolte styrke skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle i henne for sverdet, sier Herren Gud.
7De skal bli øde blant ødelagte land, og byene hennes skal bli til ruiner blant ødelagte byer.
12Jeg lar dine horder falle for heltenes sverd, ubarmhjertige folkeslag, alle som én. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utslettet.
54Slik skal du bære din skam og bli til skamme for alt du har gjort, når du trøster dem.
10Derfor, se, jeg kommer mot deg og mot Nilarmene dine. Jeg gjør Egypts land til øde ruiner, en ødemark, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.
7Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt det: "Rahab – som sitter stille".
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
4Jeg overgir Egypt i hendene på harde herrer, og en mektig konge skal råde over dem, sier Herren over hærskarene.
30Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.
8Egypt stiger opp som Nilen, vannet bruser som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp og dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
18Menneskesønn, klag over Egypts store mengde og før henne ned – henne og de mektige blant folkeslagene – til jordens dyp, til dem som far ned i graven.
23Jeg sprer egypterne blant folkene og strør dem ut i landene.
19Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg gir Nebukadnesar, kongen i Babel, landet Egypt. Han skal ta hennes rikdom, plyndre hennes bytte og røve hennes gods; det skal være lønn for hans hær.
25Som Herren over hærskarene har velsignet og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt, og Assyria, et verk av mine hender, og Israel, min arv.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
12Jeg gjør Egypts land til ødemark blant ødelagte land, og byene hennes skal bli en ødemark blant byer i ruiner i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
14Jeg vil vende egypternes skjebne og føre dem tilbake til landet Patros, til deres hjemland. Der skal de være et ringe kongerike.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem: med sverd, hungersnød og pest.
1Utsagn om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt. Egypts gudebilder skjelver for hans ansikt, og egypternes hjerte smelter i deres indre.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folkeslag vekkes fra jordens ytterste ender.
27Så gjør jeg slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger løfte øynene til dem, og Egypt skal du ikke lenger komme i hu.
36Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme over Assur.
6Straffen for mitt folks datters skyld er større enn Sodomas synd, som ble omstyrtet på et øyeblikk, uten at menneskehender ble lagt på den.
16Folkene skal se og bli til skamme for all sin styrke; de legger hånden over munnen, ørene deres blir døve.