Josva 15:2
Sørgrensen begynte ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Sørgrensen begynte ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Sørgrensen deres gikk fra bredden av Saltsjøen, fra viken som vender sørover:
Sørlig grense for dem var fra enden av Saltsjøen, fra den bukten som vender mot sør.
Deres sydgrense gikk fra enden av Salthavet, fra bukten som vender mot sør.
Deres sørgrense begynte ved enden av Dødehavet, fra viken som vender sørvestover.
Og deres sørlige grense begynte ved bredden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Og deres sørlige grense gikk fra kysten av det salte hav, fra bukten som vender sørover.
Deres grense i sør gikk fra enden av Dødehavet, fra odden som vender sørover.
Sørover var deres grense fra enden av Dødehavet, fra den bukten som vender mot sør.
Deres sørgrense begynte ved kysten av Dødehavet, ved bukten som vender mot sør.
Deres sørlige grense begynte ved Salthavets bred, fra bukten som vender mot sør:
Deres sørgrense begynte ved kysten av Dødehavet, ved bukten som vender mot sør.
Sørgrensen gikk fra enden av Saltsjøen, fra den viken som vender sørover.
Their southern border began at the edge of the Salt Sea, from the southern bay of the sea.
Deres grense i sør begynte ved enden av Saltsjøen, fra tangen som vender sørover.
Og deres Landemærke i Sønden var fra det salte Havs Ende, fra den Odde, som vender imod Sønden.
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Og deres sørlige grense gikk fra bredden av Dødehavet, fra bukten som vender mot sør.
And their southern border was from the shore of the Salt Sea, from the bay that faces southward:
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Deres sørgrense var fra den ytterste delen av Saltsjøen, fra bukten som vender mot sør;
Sørgrensen begynner ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
Deres sørgrense gikk fra den ytterste delen av Salthavet, fra bukten som vender mot sør;
Sørgrensen gikk fra den østligste delen av Saltsjøen, fra innløpet som vender mot sør:
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
Their south borders were from the vttemost syde of the salt see, that is, from the coast that goeth southwarde,
And their South border was the salt Sea coast, from the point that looketh Southward.
And their south coast was from the brinke of the salt sea, from a rocke that leaneth southwarde.
And their south border was from the shore of the salt sea, from the bay that looketh southward:
Their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looks southward;
and to them the south border is at the extremity of the salt sea, from the bay which is looking southward;
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
And their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looketh southward;
Their south limit was from the farthest part of the Salt Sea, from the inlet looking to the south:
Their south border was from the uttermost part of the Salt Sea, from the bay that looks southward;
Their southern border started at the southern tip of the Salt Sea,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Loddet for Judas stamme, etter slektene deres, gikk til grensen mot Edom, til ørkenen Sin i sør, helt ytterst mot sør.
3Derfra gikk den ut sør for Akrabbimpasset, dro over til Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, gikk videre til Hesron, steg opp til Addar og svingte av mot Karka.
4Så gikk den over til Asmon og kom ut ved Egypterbekken. Utløpene av grensen gikk mot havet. Dette blir sørgrensen deres.
5Østgrensen var Dødehavet fram til enden av Jordan. Nordgrensen begynte ved sjøtungen ved enden av Jordan.
3Sørgrensen skal for dere gå fra Sins ørken langs Edom. Sørgrensen skal begynne ved den østlige enden av Saltsjøen.
4Derfra skal grensen svinge sørover til Akrabbim-hellingen og gå over til Zin. Den skal ha sine endepunkter sør for Kadesj-Barnea. Så skal den gå ut til Hasar-Addar og gå videre over til Asmon.
5Fra Asmon skal grensen svinge til Egypterbekken, og den skal ende ved havet.
6Vestgrensen: Det store havet skal være deres grense. Dette skal være deres vestgrense.
7Dette skal være deres nordgrense: Fra Det store havet skal dere trekke en linje til Hors fjell.
8Fra Hors fjell skal dere trekke en linje til inngangen til Hamat, og grensen skal få sitt endepunkt ved Sedad.
9Så skal grensen gå til Sifron og ende ved Hasar-Einan. Dette skal være deres nordgrense.
10Deretter skal dere trekke opp østre grense fra Hasar-Einan til Sefam.
11Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla, på østsiden av kilden. Deretter skal grensen gå ned og nå bort til skråningen ved Kinneretsjøen på østsiden.
12Så skal grensen gå ned langs Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være deres land med sine grenser rundt om.
7Derfra gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen, og den vendte nordover mot Gilgal, som ligger rett over Adummimpasset, sør for dalføret. Så gikk grensen over til vannkilden En-Sjemesj, og dens endepunkt var En-Rogel.
8Grensen gikk opp Hinnoms dal langs sørsiden av jebusittskråningen – det er Jerusalem. Deretter gikk grensen opp til toppen av fjellet vest for Hinnoms dal, ved enden av Refaim-dalen mot nord.
9Fra toppen av fjellet ble grensen trukket til kilden Neftoa, gikk ut til byene i Efronfjellet, og grensen ble trukket til Baala – det er Kirjat-Jearim.
10Fra Baala svingte grensen vestover mot Se’ir-fjellet, gikk over til nordsiden av fjellet Jearim – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.
11Derfra gikk grensen ut til nordsiden av Ekron, ble trukket til Sjikkeron, gikk over fjellet Baala, kom ut ved Jabneel, og grensen endte ved havet.
12Mot vest var grensen Det store havet med kysten. Dette er grensen som omkranser Judas sønner etter slektene deres.
18Østsiden: mellom Hauran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land ved Jordan; fra grensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden.
19Sørsiden mot Negev: fra Tamar til Meribot-Kadesj-vannet, videre langs bekkefaret til det store havet. Dette er sørsiden, mot sør.
20Vestsiden: Det store havet er grensen, fra grensen rett imot til en kommer til inngangen til Hamat. Dette er vestsiden.
18Så gikk den over til skråningen rett mot Arabaen mot nord og gikk ned i Arabaen.
19Grensen gikk videre til skråningen ved Bet-Hogla mot nord, og grensen endte ved bukten (tungen) av Saltsjøen mot nord, ved sørenden av Jordan. Dette er sørsiden.
14Så ble grensen trukket og bøyd mot vestsiden sørover, fra fjellet som ligger foran Bet-Horon i sør, og den endte ved Kirjat-Ba’al – det er Kirjat-Jearim – en by i Judas barn. Dette er vestsiden.
15Sørsiden begynner ved enden av Kirjat-Jearim. Grensen gikk vestover og kom til kilden ved Neftoah.
16Derfra gikk grensen ned til enden av fjellet som ligger foran Hinnomdalen, i Refajimdalen mot nord. Så gikk den ned Hinnomdalen til skråningen sør for Jebus og videre ned til En-Rogel.
3Og over Jordan-sletten helt til Kinneretsjøen i øst og til Jordan-sletten, Saltsjøen, i øst, langs veien til Bet-Jesjimot, og fra sør, nedenfor Pisgas skråninger.
11gikk vestover til Marala, støtte på Dabbaset og kom til bekken som ligger foran Jokneam.
12Fra Sarid bøyde den av østover, mot soloppgangen, til grensen for Kislot-Tabor; den gikk ut til Daberat og gikk opp til Jafia.
4Fra sør, hele kanaaneernes land, Meara, som hører sidonittene til, helt til Afek, til amorittenes grense,
15Dette er landets grense mot nord: Fra det store havet, veien mot Hetlon, til en kommer til Sedad,
2Hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest.
3Negev og Jordan-sletten, dalføret ved Jeriko, Palmestaden, helt til Soar.
33Deres grense gikk fra Helef, fra Allon ved Sa’anannim, Adami-hanekeb og Jabneel til Lakum; endepunktet for grensen var Jordan.
34Grensen bøyde av vestover til Asnott-Tabor, gikk derfra til Hukok; den nådde Sebulon i sør, Asjer i vest og Juda ved Jordan, mot soloppgangen.
10Mot sør hørte det Efraim til og mot nord Manasse; havet var grensen. I nord grenset de mot Asjer og i øst mot Jisakar.
17Dessuten Arabaen og Jordan som grense, fra Kinneret og ned til Arabasjøen, Saltsjøen, ved foten av Pisgas skråninger mot øst.
12Grensen på nordsiden gikk fra Jordan. Grensen steg opp til skråningen nord for Jeriko, opp i fjellene vestover, og den endte i ødemarken ved Bet-Aven.
28Langs Gads grense, mot sør, sørover: Grensen går fra Tamar, via Meribat-Kadesj-vannet, langs elveløpet til Det store havet.
6Grensen gikk så vestover ved Mikmetat i nord, bøyde av østover mot Taanat-Sjilo og gikk videre forbi det, øst for Janoa.
20Dette er arven til Judas stamme etter slektene deres.
21Byene som lå ytterst for Judas stamme mot grensen til Edom i sør: Kabseel, Eder og Jagur,
4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hettittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
3Så gikk det ned vestover til grensen for jaflettenes område, helt til grensen ved Nedre Bet-Horon og til Geser, og endte ved havet.
26og fra Hesjbon til Ramatt-Mispe og Betonim, og fra Mahanaim til grensen mot Debir,
27og i dalen: Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon – resten av Sihons kongerike, Hesjbons konge – Jordan var grense, helt til enden av Kinneretsjøen, på østsiden av Jordan.
25Deres grense var Helkat, Hali, Beten og Akksjaf,
46alt som ligger fra Ekron og vestover, ved siden av Asjdod, med landsbyene rundt,