Josva 15:4
Så gikk den over til Asmon og kom ut ved Egypterbekken. Utløpene av grensen gikk mot havet. Dette blir sørgrensen deres.
Så gikk den over til Asmon og kom ut ved Egypterbekken. Utløpene av grensen gikk mot havet. Dette blir sørgrensen deres.
Derfra gikk den mot Asmon, og gikk ut til Egypterbekken; og endepunktet for den grensen var ved havet. Dette skal være deres sørgrense.
Derfra passerte den Asmon og gikk ut ved Egypterbekken. Grensens utløp endte ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.
Derfra gikk den over til Asmon og ut til Egypts bekk, og grensen endte ved havet. Dette er deres sydgrense.
Den fortsatte videre til Azmon, krysset elven Egypterelven, og nådde havet. Dette er deres sørgrense.
Derfra går den over til Azmon og ut til Egypterelven; og grensen ender ved havet. Dette skal være deres sørgrense.
Fra dette punktet gikk den mot Azmon og fortsatte til elven i Egypt; grensen strakte seg deretter til havet: dette skal være deres sørgrense.
Derfra til Azmon og ut til Egypt-elven; grensen ender ved havet. Dette er deres sørlige grense.
Den gikk over mot Azmon og fulgte Egypt-elven, og grensen endte ved havet. Dette skal være deres sørgrense.
Derfra passerer den mot Asmon og kommer ut til Egypts elv. Denne grensen ender ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.
Derfra gikk grensen mot Azmon og ut til Egypts elv; kystlinjens ytterpunkt lå ved havet. Dette skal være deres sørkyst.
Derfra passerer den mot Asmon og kommer ut til Egypts elv. Denne grensen ender ved havet. Dette skal være deres sørlige grense.
Deretter passerte den til Azmon og fortsatte til Egyptbekken. Grensen endte ved havet. Dette skal være deres sørgrense.
It then passed to Azmon and continued to the Brook of Egypt, with its boundary reaching the Mediterranean Sea. This was the southern boundary.
Den fortsatte til Azmon, gikk ut til Egypts bekk, og endepunktet på grensen var ved havet. Dette skal være deres grense mot sør.
Og det gaaer igjennem til Azmon, og udgaaer til Ægypti Bæk, og Landemærkets Udgang skal være til Havet; dette skal være eder Landemærket Sønder paa.
From thence it passed toward Azmon, and went out unto the river of Egypt; and the goings out of that coast were at the sea: this shall be your south coast.
Derfra gikk den mot Asmon, og gikk ut til Nilen; og utløpet av den kystlinjen var ved havet: dette skal være deres sørlige grense.
From there it passed toward Azmon and extended to the river of Egypt; and the end of that coast was at the sea: this shall be your southern coast.
From thence it passed toward Azmon, and went out unto the river of Egypt; and the goings out of that coast were at the sea: this shall be your south coast.
og den fortsatte til Azmon og gikk ut ved Egypterbekken; grenseutgangen var ved havet: dette skal være deres sørgrense.
Deretter krysser den Asmon og går ut ved Egypt-elven, hvor grensen ender ved havet; dette er deres sørgrense.
og den fortsatte til Azmon og gikk ut ved Egypt-elven; og grensens endepunkt var ved havet: dette skal være deres sørgrense.
Deretter til Azmon, ender ved Egypts bekk: og grensen avsluttes ved havet; dette skal være deres grense i sør.
& goeth thorow Asmona, and commeth forth to the ryuer of Egipte, so that the see is the ende of ye border. Let this be youre border southwarde.
From thence went it along to Azmon, and reached vnto the riuer of Egypt, and the end of that coast was on the Westside: this shall be your South coast.
From thence went it along to Azmon, and reached vnto the riuer of Egypt, & the ende of that coast was on the westside: This is their south coast.
[From thence] it passed toward Azmon, and went out unto the river of Egypt; and the goings out of that coast were at the sea: this shall be your south coast.
and it passed along to Azmon, and went out at the brook of Egypt; and the goings out of the border were at the sea: this shall be your south border.
and passed over `to' Azmon, and gone out `at' the brook of Egypt, and the outgoings of the border have been at the sea; this is to you the south border.
and it passed along to Azmon, and went out at the brook of Egypt; and the goings out of the border were at the sea: this shall be your south border.
and it passed along to Azmon, and went out at the brook of Egypt; and the goings out of the border were at the sea: this shall be your south border.
Then on to Azmon, ending at the stream of Egypt: and the end of the limit is at the sea; this will be your limit on the south.
and it passed along to Azmon, went out at the brook of Egypt; and the border ended at the sea. This shall be your south border.
It then crossed to Azmon, extended to the Stream of Egypt, and ended at the sea. This was their southern border.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Sørgrensen skal for dere gå fra Sins ørken langs Edom. Sørgrensen skal begynne ved den østlige enden av Saltsjøen.
4Derfra skal grensen svinge sørover til Akrabbim-hellingen og gå over til Zin. Den skal ha sine endepunkter sør for Kadesj-Barnea. Så skal den gå ut til Hasar-Addar og gå videre over til Asmon.
5Fra Asmon skal grensen svinge til Egypterbekken, og den skal ende ved havet.
6Vestgrensen: Det store havet skal være deres grense. Dette skal være deres vestgrense.
7Dette skal være deres nordgrense: Fra Det store havet skal dere trekke en linje til Hors fjell.
8Fra Hors fjell skal dere trekke en linje til inngangen til Hamat, og grensen skal få sitt endepunkt ved Sedad.
9Så skal grensen gå til Sifron og ende ved Hasar-Einan. Dette skal være deres nordgrense.
10Deretter skal dere trekke opp østre grense fra Hasar-Einan til Sefam.
11Grensen skal gå ned fra Sefam til Ribla, på østsiden av kilden. Deretter skal grensen gå ned og nå bort til skråningen ved Kinneretsjøen på østsiden.
12Så skal grensen gå ned langs Jordan og ende ved Saltsjøen. Dette skal være deres land med sine grenser rundt om.
1Loddet for Judas stamme, etter slektene deres, gikk til grensen mot Edom, til ørkenen Sin i sør, helt ytterst mot sør.
2Sørgrensen begynte ved enden av Dødehavet, fra bukten som vender sørover.
3Derfra gikk den ut sør for Akrabbimpasset, dro over til Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, gikk videre til Hesron, steg opp til Addar og svingte av mot Karka.
18Østsiden: mellom Hauran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land ved Jordan; fra grensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden.
19Sørsiden mot Negev: fra Tamar til Meribot-Kadesj-vannet, videre langs bekkefaret til det store havet. Dette er sørsiden, mot sør.
20Vestsiden: Det store havet er grensen, fra grensen rett imot til en kommer til inngangen til Hamat. Dette er vestsiden.
5Østgrensen var Dødehavet fram til enden av Jordan. Nordgrensen begynte ved sjøtungen ved enden av Jordan.
34Grensen bøyde av vestover til Asnott-Tabor, gikk derfra til Hukok; den nådde Sebulon i sør, Asjer i vest og Juda ved Jordan, mot soloppgangen.
18Så gikk den over til skråningen rett mot Arabaen mot nord og gikk ned i Arabaen.
19Grensen gikk videre til skråningen ved Bet-Hogla mot nord, og grensen endte ved bukten (tungen) av Saltsjøen mot nord, ved sørenden av Jordan. Dette er sørsiden.
4Fra ørkenen og dette Libanon til den store elven, Eufrat, hele hettittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
4Fra sør, hele kanaaneernes land, Meara, som hører sidonittene til, helt til Afek, til amorittenes grense,
9Fra toppen av fjellet ble grensen trukket til kilden Neftoa, gikk ut til byene i Efronfjellet, og grensen ble trukket til Baala – det er Kirjat-Jearim.
10Fra Baala svingte grensen vestover mot Se’ir-fjellet, gikk over til nordsiden av fjellet Jearim – det er Kesalon – gikk ned til Bet-Sjemesj og videre til Timna.
11Derfra gikk grensen ut til nordsiden av Ekron, ble trukket til Sjikkeron, gikk over fjellet Baala, kom ut ved Jabneel, og grensen endte ved havet.
12Mot vest var grensen Det store havet med kysten. Dette er grensen som omkranser Judas sønner etter slektene deres.
47Asjdod med sine småbyer og landsbyer, Gaza med sine småbyer og landsbyer, helt til Egypterbekken og Det store havet som grense.
14Så ble grensen trukket og bøyd mot vestsiden sørover, fra fjellet som ligger foran Bet-Horon i sør, og den endte ved Kirjat-Ba’al – det er Kirjat-Jearim – en by i Judas barn. Dette er vestsiden.
15Sørsiden begynner ved enden av Kirjat-Jearim. Grensen gikk vestover og kom til kilden ved Neftoah.
28Langs Gads grense, mot sør, sørover: Grensen går fra Tamar, via Meribat-Kadesj-vannet, langs elveløpet til Det store havet.
3Så gikk det ned vestover til grensen for jaflettenes område, helt til grensen ved Nedre Bet-Horon og til Geser, og endte ved havet.
6Grensen gikk så vestover ved Mikmetat i nord, bøyde av østover mot Taanat-Sjilo og gikk videre forbi det, øst for Janoa.
7Fra Janoa gikk den ned til Atarot og Naarata, nådde Jeriko og endte ved Jordan.
8Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kanabekken, og den endte ved havet. Dette var arven for Efraims stamme, etter deres slekter.
3Og over Jordan-sletten helt til Kinneretsjøen i øst og til Jordan-sletten, Saltsjøen, i øst, langs veien til Bet-Jesjimot, og fra sør, nedenfor Pisgas skråninger.
9Grensen gikk ned til Kana-bekken, sørover bekken. Disse byene tilfalt Efraim, midt blant Manasses byer. Manasses grense gikk nord for bekken, og den munnet ut i havet.
10Mot sør hørte det Efraim til og mot nord Manasse; havet var grensen. I nord grenset de mot Asjer og i øst mot Jisakar.
15Dette er landets grense mot nord: Fra det store havet, veien mot Hetlon, til en kommer til Sedad,
2Hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest.
3Negev og Jordan-sletten, dalføret ved Jeriko, Palmestaden, helt til Soar.
7Derfra gikk grensen opp til Debir fra Akor-dalen, og den vendte nordover mot Gilgal, som ligger rett over Adummimpasset, sør for dalføret. Så gikk grensen over til vannkilden En-Sjemesj, og dens endepunkt var En-Rogel.
31Jeg vil sette grensen din fra Sivsjøen til havet ved filisterne og fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi landets innbyggere i deres hånd, og du skal drive dem ut foran deg.
17Dessuten Arabaen og Jordan som grense, fra Kinneret og ned til Arabasjøen, Saltsjøen, ved foten av Pisgas skråninger mot øst.
12Grensen på nordsiden gikk fra Jordan. Grensen steg opp til skråningen nord for Jeriko, opp i fjellene vestover, og den endte i ødemarken ved Bet-Aven.
29Grensen bøyde av til Rama og til den befestede byen Tyros; så bøyde grensen av til Hosa. Endepunktene var ved havet, i området ved Aksib,
11gikk vestover til Marala, støtte på Dabbaset og kom til bekken som ligger foran Jokneam.
12Fra Sarid bøyde den av østover, mot soloppgangen, til grensen for Kislot-Tabor; den gikk ut til Daberat og gikk opp til Jafia.
13Derfra gikk den videre østover til Gitta-Hefer og Itta-Kasin og gikk ut til Rimmon og videre til Nea.
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»