Josva 8:14
Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg, sto tidlig opp, og mennene i byen dro ut for å møte Israel til kamp, han og hele folket hans, på den fastsatte plassen, foran Araba. Han visste ikke at det lå et bakhold for ham bak byen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg, sto tidlig opp, og mennene i byen dro ut for å møte Israel til kamp, han og hele folket hans, på den fastsatte plassen, foran Araba. Han visste ikke at det lå et bakhold for ham bak byen.
Da Ai-kongen så dette, skyndte de seg og sto tidlig opp; han og alle mennene i byen dro ut mot Israel til kamp, på det bestemte tidspunktet, framfor sletten. Men han visste ikke at det lå bakhold mot ham bak byen.
Da kongen i Ai så dette, skyndte de seg, sto tidlig opp og gikk ut, byens menn, for å møte Israel til strid, til den fastsatte tid, foran Arabasletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold bak byen.
Da kongen i Ai så det, skyndte byens menn seg ut tidlig for å møte Israel til strid, han og hele hans folk, til det avtalte stedet foran sletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, rykket han og folket hans hastig ut tidlig om morgenen for å møte Israel i kamp ved det bestemte stedet foran ørkenen. Men han visste ikke at et bakhold ventet på ham bak i byen.
Da kongen av Ai så det, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene fra byen gikk ut mot Israel til strid, han og alle hans folk, på en avtalt tid, foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg å stå opp tidlig; byens menn gikk ut mot Israel for å kjempe, han og hele hans folk, foran sletten; men han forsto ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg opp tidlig om morgenen. Mennene hans rykket ut mot Israel til kamp på en bestemt tid på sletten, men han visste ikke om bakholdet bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han og mennene seg mot Israelsfolket til kamp, ved den fastsatte tid foran ørkenen. Han visste ikke at det lå bakhold bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene i byen gikk ut mot Israel for å kjempe, han og alle hans folk, på den fastsatte tiden foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut for å kjempe mot Israel – han og alt hans folk – på et forhåndsbestemt tidspunkt foran sletten, uten å vite at det lå bakholdsangripere bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og sto opp tidlig. Mennene i byen gikk ut mot Israel for å kjempe, han og alle hans folk, på den fastsatte tiden foran sletten. Men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så det, gikk han og hele byen raskt ut tidlig om morgenen for å møte Israel til kamp, uten å vite at det lå et bakhold bak byen.
When the king of Ai saw this, he and all his men of the city hurried and rose early, going out to meet Israel in battle at the appointed place near the Arabah. But he did not know that an ambush was set against him behind the city.
Da kongen i Ai så dette, skyndte han seg og stod tidlig opp. Han og folket hans dro ut til slag mot Israel på det fastsatte stedet foran ødemarken, uten å vite at det lå et bakhold mot dem bak byen.
Og det skede, der Kongen af Ai det saae, da skyndte de sig og stode tidlig op, og Mændene af Staden gik ud imod Israel til Krigen, han og hans ganske Folk, paa en bestemt Tid, paa den slette Mark; men han vidste ikke, at der var et Baghold paa ham bag ved Staden.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg og sto opp tidlig, og mennene fra byen dro ut mot Israel i strid, i det fastsatte tidsrom, foran slettelandet. Han visste imidlertid ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he did not know that there were liers in ambush against him behind the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
Da kongen av Ai så dette, skyndte de seg og stod tidlig opp; mennene fra byen gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på det fastsatte tidspunkt før Araba; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen av Ai så dette, skyndte han seg, reisete seg tidlig, og folket i byen dro ut for å møte Israel til slag, han og alle hans folk i det åpne landområdet. Men han visste ikke at et bakhold var mot ham bak byen.
Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg og stod opp tidlig, og byens menn gikk ut mot Israel til kamp, han og hele hans folk, på fastsatt tid, foran Araba; men han visste ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.
Da kongen i Ai så det, reiste han seg hastig og gikk ut til krig mot Israel, han og hele hans folk, til skråningen mot dalen. Men han visste ikke at en hemmelig styrke ventet bak byen.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he knew not that there was an ambush against him behind the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that there were liers in ambush against him behind the city.
But whan the kynge of Hai sawe that, he made haist, and gat him vp early, and the men out of the cite, to mete Israel to ye battayll, with all his people, euen righte before the felde: for he wyst not that there was a preuy watch behynde him on the backe syde of the cite.
And when the King of Ai sawe it, then the men of the citie hasted and rose vp earely, and went out against Israel to battell, hee and all his people at the time appointed, before the plaine: for he knew not that any lay in waite against him on the backeside of the citie.
And when the kyng of Ai sawe it, they hasted and rose vp early, and the men of the citie went out agaynst Israel to battayle, he and all his people at a tyme appoynted, euen before the playne: and wyst not that there were lyers in wayte agaynst him on the backsyde of the citie.
And it came to pass, when the king of Ai saw [it], that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at a time appointed, before the plain; but he wist not that [there were] liers in ambush against him behind the city.
It happened, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he didn't know that there was an ambush against him behind the city.
And it cometh to pass, when the king of Ai seeth `it', that hasten, and rise early, and go out do the men of the city to meet Israel for battle, he and all his people, at the appointed season, at the front of the plain, and he hath not known that an ambush `is' against him, on the rear of the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he knew not that there was an ambush against him behind the city.
And it came to pass, when the king of Ai saw it, that they hasted and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he knew not that there was an ambush against him behind the city.
Now when the king of Ai saw it, he got up quickly and went out to war against Israel, he and all his people, to the slope going down to the valley; but he had no idea that a secret force was waiting at the back of the town.
It happened, when the king of Ai saw it, that they hurried and rose up early, and the men of the city went out against Israel to battle, he and all his people, at the time appointed, before the Arabah; but he didn't know that there was an ambush against him behind the city.
When the king of Ai saw Israel, they rushed to get up early. Then the men of the city went out to meet Israel in battle, he and all his people, at the meeting place near the rift valley. But he did not realize an ambush was waiting for him behind the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle stridsmennene og bryt opp, dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen i Ai i din hånd, hans folk, byen hans og landet hans.
2Du skal gjøre med Ai og kongen der slik du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare byttet og buskapen skal dere ta som hærfang for dere. Legg et bakhold mot byen, på baksiden av den.
3Da brøt Josva opp med hele krigsfolket for å dra opp mot Ai. Han valgte ut tretti tusen tapre krigere og sendte dem av sted om natten.
4Han bød dem: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, bak byen. Kom ikke for langt bort fra byen, og vær alle beredt.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
6Da vil de jage etter oss, til vi har dratt dem bort fra byen. For de vil si: «De flykter for oss, som første gangen.» Og vi skal flykte for dem.
7Dere skal da reise dere fra bakholdet og innta byen. Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.
8Når dere har tatt byen, skal dere sette den i brann. Dere skal gjøre etter Herrens ord. Se, jeg har befalt dere.
9Så sendte Josva dem av sted. De gikk til bakholdsstedet og tok opp stilling mellom Betel og Ai, vest for Ai. Josva overnattet den natten midt i folket.
10Tidlig neste morgen sto Josva opp, mønstret folket, og han og Israels eldste gikk foran folket opp mot Ai.
11Hele krigsfolket som var med ham, dro opp, nærmet seg og kom fram foran byen. De slo leir nord for Ai; det var en dal mellom dem og Ai.
12Han tok omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.
13Så stilte folket opp hele leiren nord for byen, og baktroppen vest for byen. Den natten gikk Josva inn i dalen.
15Josva og hele Israel lot som om de var beseiret og flyktet på veien mot ørkenen.
16Da ble alt folket i Ai ropt sammen for å forfølge dem. De satte etter Josva og ble trukket bort fra byen.
17Det ble ikke igjen en eneste i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
18Da sa Herren til Josva: Rekk ut spydet du har i hånden, mot Ai, for jeg vil gi den i din hånd. Og Josva rakte ut spydet han hadde i hånden, mot byen.
19Da reiste bakholdsstyrken seg raskt fra sitt sted og løp fram i det øyeblikket han rakte ut hånden. De kom inn i byen og tok den, og de skyndte seg og satte byen i brann.
20Da mennene i Ai vendte seg om, så de at røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte verken hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgeren.
21Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen og at røyken steg opp fra den, vendte de om og slo mennene i Ai.
22De andre kom også ut av byen for å møte dem, så fienden ble stående midt mellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre. Og de slo dem til det ikke var igjen verken overlevende eller flyktning.
23Kongen i Ai tok de levende og førte ham fram for Josva.
24Da Israel var ferdig med å slå i hjel alle som bodde i Ai, ute på marken, i ørkenen der de hadde forfulgt dem, og alle sammen var falt for sverd, til det var gjort ende på dem, vendte hele Israel tilbake til Ai og slo den med sverd.
2Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Aven, øst for Betel. Han sa til dem: Dra opp og speid ut landet! Mennene dro opp og speidet ut Ai.
3De kom tilbake til Josva og sa til ham: La ikke hele folket dra opp; to eller tre tusen mann kan gå opp og slå Ai. Slit ikke ut hele folket med dette, for de er få.
4Da dro omkring tre tusen mann av folket dit opp, men de flyktet for mennene i Ai.
5Mennene i Ai felte omkring trettiseks av dem. De forfulgte dem fra byporten helt til Sjebarim og slo dem ned på skråningen. Da smeltet folkets hjerte og ble som vann.
1Da alle kongene vest for Jordan, i fjellandet, i lavlandet og langs hele kysten av Storhavet, rett imot Libanon – hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hivittene og jebusittene – hørte om dette,
2slo de seg sammen for å kjempe mot Josva og Israel, som én.
3Men innbyggerne i Gibeon fikk høre hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
26Josva trakk ikke tilbake hånden som han hadde holdt ut med spydet, før han hadde viet alle innbyggerne i Ai til utslettelse.
1Det hendte at Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet byen til utryddelse – slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, slik gjorde han med Ai og kongen der – og at innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og nå var midt iblant dem.
28Josva brente Ai og gjorde den til en ruinhaug for alltid, en ødemark, like til denne dag.
29Kongen i Ai hengte han på et tre til kvelden. Da solen gikk ned, befalte Josva at de skulle ta liket hans ned fra treet. De kastet det ved inngangen til byporten og reiste over ham en stor steinhaug, som står der den dag i dag.
7Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått over dem ved Meroms vann og falt over dem.
9Han kom brått over dem; hele natten hadde han dratt opp fra Gilgal.
1Josva sto tidlig opp om morgenen. De brøt opp fra Sjittim og kom til Jordan, han og alle israelittene. Der ble de natten over før de gikk over.
2Det ble sagt til kongen i Jeriko: «Se, i natt er noen menn kommet hit fra israelittene for å speide ut landet.»
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så: Se, en mann sto rett foran ham med trukket sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
9Kongen i Jeriko, én; kongen i Ai, som ligger ved Betel, én.
13Men Jeroboam hadde ført en bakholdsavdeling rundt for å komme bak dem. Så sto de foran Juda, mens bakholdet lå bak dem.
30Også den gav Herren i Israels hånd, sammen med kongen der. Han slo byen med sverdets egg og alle som var der; han lot ikke en eneste overlevende bli igjen. Med kongen der gjorde han slik han hadde gjort med kongen av Jeriko.
5Alle disse kongene samlet seg, kom og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot Israel.
5Da samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, de og alle leirene deres. De slo leir ved Gibeon og kjempet mot byen.
15Den sjuende dagen sto de tidlig opp ved daggry og gikk sju ganger rundt byen på samme måte; bare denne dagen gikk de sju ganger rundt byen.