Lukas 23:17
(Han var nemlig nødt til å løslate én for dem ved hver høytid.)
(Han var nemlig nødt til å løslate én for dem ved hver høytid.)
Han måtte nemlig etter sedvane løslate én for dem ved høytiden.
Han var forpliktet til å løslate én for dem ved høytiden.
For han var nødt til å gi dem én fri ved høytiden.
(For han var nødt til å gi dem fri en ved festen.)
(For ved høytiden pleide han å slippe en for dem.)
For det er nødvendig å løslate en til dem ved høytiden.
Det var nemlig påbudt å løslate en fange i høytiden.
For nødvendigvis må han løslate én til dem ved festen.
[Fordi det var skikken å sette én fri på høytiden.]
For det var nødvendig for ham å løslate en til dem under høytiden.
For det er påbudt at han skal løslate en fange til dem under høytiden.
For han måtte nødvendigvis løslate én til dem ved høytiden.
For han måtte nødvendigvis løslate én til dem ved høytiden.
(Det var sedvane at han løslot en fange for dem under høytiden.)
(He was obligated to release one prisoner to them at the feast.)
(For det var nødvendig for ham å løslate en fange for dem ved høytiden.)
Men han var forpligtet til at lade dem Een løs paa Høitiden.
(For of necessity he must release one unto them at the feast.)
(For det var nødvendig for ham å løslate én til dem under høytiden.)
(For it was necessary for him to release one to them at the feast.)
For of necessity he must release one unto them at the feast.)
Under høytiden måtte han løslate en fange for dem.
For det var nødvendig for ham å gi dem fri en mann ved hver høytid.
Nå pleide han å frigjøre én fange for dem ved høytiden.
For of necessite he must have let one lowse vnto them at that feast.
For he must haue let one lowse vnto them after the custome of the feast.
(For of necessitie hee must haue let one loose vnto them at the feast.)
For of necessitie he must haue let one loose vnto them at the feast.
(For of necessity he must release one unto them at the feast.)
Now he had to release one prisoner to them at the feast.
for it was necessary for him to release to them one at every feast,
`Now he must needs release unto them at the feast one prisoner.'
(Ommitted)
Now he had to release one prisoner to them at the feast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Ved høytiden pleide han å gi dem fri en fange, den de ba om.
7Det var en som het Barabbas; han satt i lenker sammen med opprørerne, de som hadde begått et mord under opprøret.
8Mengden ropte og begynte å be ham gjøre som han pleide for dem.
9Pilatus svarte dem: Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?
10Han visste nemlig at det var av misunnelse de øverste prestene hadde overgitt ham.
11Men de øverste prestene hisset opp mengden til heller å få Barabbas løslatt for dem.
12Pilatus sa igjen til dem: Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
15heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham. Og se: Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
15Til høytiden pleide stattholderen å løslate én fange for folket, hvem de ville.
16De hadde da en beryktet fange som het Barabbas.
17Da de var samlet, spurte Pilatus: 'Hvem vil dere at jeg skal løslate for dere: Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?'
18For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
18Da ropte de alle som én: Bort med denne! Løslat Barabbas for oss!
19(Han var kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.)
20På nytt tok da Pilatus til orde; han ville gjerne løslate Jesus,
21men de ropte: Korsfest ham, korsfest ham!
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet noe som fortjener døden hos ham. Derfor vil jeg refse ham og løslate ham.
23Men de presset på med høye rop og krevde at han skulle korsfestes. Og ropene deres, og yppersteprestenes, fikk overtaket.
24Da fattet Pilatus sin beslutning: Kravet deres skulle oppfylles.
25Han løslot den som var kastet i fengsel for opprør og mord, han som de ba om, men Jesus overga han til deres vilje.
39Men hos dere er det skikk at jeg løslater én for dere til påsken. Vil dere at jeg skal løslate for dere jødenes konge?
40Da ropte de alle igjen: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver.
20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept.
21Stattholderen tok til orde og sa til dem: 'Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?' De svarte: 'Barabbas.'
22Pilatus sa til dem: 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias?' Alle sa: 'Korsfest ham!'
23Han spurte: 'Hva ondt har han da gjort?' Men de ropte bare enda høyere: 'Korsfest ham!'
26Da løslot han Barabbas for dem, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet.
14Pilatus sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte bare enda høyere: Korsfest ham!
15Pilatus ville gjøre mengden til lags; han løslot derfor Barabbas for dem, og etter å ha latt Jesus hudstrykes, overga han ham for at han skulle korsfestes.
16Soldatene førte ham inn i residensen, det vil si pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken.
12Etter dette forsøkte Pilatus å løslate ham. Men jødene ropte: Løslater du ham, er du ikke keiserens venn. Hver den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.
31Og hvis noen spør dere: Hvorfor løser dere det? skal dere si: Herren trenger det.»
7Så kom dagen for de usyrede brødene, da påskelammet skulle slaktes.
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
30De svarte: Hvis denne mannen ikke hadde vært en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
31Pilatus sa da til dem: Ta ham dere og døm ham etter deres egen lov! Jødene sa til ham: Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen.
2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
16Da overgav han ham til dem for at han skulle korsfestes. De tok Jesus med seg og førte ham bort.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten også å gjøre rede for anklagene mot ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
7Da han forsto at han hørte inn under Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i disse dagene.
4Da han hadde tatt ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktlag, hver på fire soldater, for å vokte ham; han ville føre ham fram for folket etter påsken.
1Hele forsamlingen reiste seg og førte ham til Pilatus.
2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
34De svarte: «Herren trenger den.»
10Da sa Pilatus til ham: Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg og makt til å løslate deg?