Markus 4:5
Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn der det ikke var mye jord, og det spirte straks opp fordi jorden var så grunn.
Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.
Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
Og noe falt på steinete grunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde nok dybde.
Noe av såkornet falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord; og det vokste raskt opp, fordi jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord:
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.
Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det var lite jord, og det spiret straks siden jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe annet falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord, og det spirte raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Other seed fell on rocky ground, where it didn’t have much soil. It sprang up quickly because the soil was shallow.
Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.
Men Noget faldt paa Steengrund, hvor det ikke havde megen Jord; og det voxte snart op, fordi det ikke havde dyb Jord.
And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:
Og noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det vokste straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
And some fell on stony ground, where it did not have much earth; and immediately it sprang up because it had no depth of earth.
And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det vokste raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke var mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi jorden ikke var dyp:
Some fell on stony grounde where it had not moche erth: and by and by sprange vp because it had not deepth of erth:
Some fell vpon stonye grounde, where it had not moch earth: and anone it came vp, because it had not depe earth.
And some fell on stonie grounde, where it had not much earth, and by and by sprang vp, because it had not depth of earth.
Some fell on stonie grounde, where it had not muche earth: and immediatly sprange vp, because it had not deapth of earth.
‹And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:›
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
and other fell upon the rocky ground, where it had not much earth, and immediately it sprang forth, because of not having depth of earth,
And other fell on the rocky `ground', where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And other fell on the rocky [ground], where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And some went on the stones, where it had not much earth; and it came up straight away, because the earth was not deep:
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
Other seed fell on rocky ground where it did not have much soil. It sprang up at once because the soil was not deep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe ved veien; så kom fuglene og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks i været fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Og mens han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7Noe falt blant torner; og da tornene vokste opp sammen med det, kvalte de det.
8Men noe falt i den gode jorden; og det vokste opp og bar hundrefold frukt. Mens han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, hør!
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.
8Men noe falt i den gode jorden. Det skjøt i været og vokste, og det bar frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.
3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde at mens han sådde, falt noe ved veien; fuglene kom og spiste det opp.
14Såmannen sår ordet.
15Noen er de ved veien der ordet blir sådd. Når de hører, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i hjertene deres.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
17men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant torner. Det er dem som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt det andre trenger inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar det imot og bærer frukt: tretti-, seksti- og hundrefold.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hans hjerte; dette er det som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
21men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir noe hundre, noe seksti og noe tretti fold.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører; så kommer Djevelen og tar bort ordet fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede; men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som har hørt, men som mens de går sin vei, blir kvalt av bekymringer og rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke frukt som modnes.
15Men det i den gode jorden er de som med et godt og edelt hjerte hører ordet, holder fast ved det og bærer frukt i utholdenhet.
26Han sa videre: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår korn i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser – han vet ikke hvordan.
28Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
29Når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
30Han sa: Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke om det?
31Det er som et sennepsfrø, som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
31En annen lignelse la han fram for dem: Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er mindre enn alle andre frø; men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker hodet.
19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.
25Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot det huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.