Nehemja 2:6
Kongen spurte meg – mens dronningen satt ved siden av ham –: Hvor lenge varer reisen, og når kommer du tilbake? Da syntes kongen det var godt å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen spurte meg – mens dronningen satt ved siden av ham –: Hvor lenge varer reisen, og når kommer du tilbake? Da syntes kongen det var godt å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen sa til meg mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Da sa kongen til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg fastsatte en tid.
Kongen, med dronningen som satt ved siden av ham, spurte meg: 'Hvor lenge vil reisen din vare, og når planlegger du å komme tilbake?' Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Og kongen sa til meg, (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du vende tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du vende tilbake? Da det gledet kongen å sende meg, oppga jeg en tid for ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen spurte meg mens dronningen satt ved hans side: «Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du returnere?» Kongen gav sin tillatelse til å sende meg, og jeg avtalte en tid med ham.
Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.
Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: "Hvor lenge vil reisen vare, og når vil du komme tilbake?" Det var behagelig for kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
Then the king, with the queen sitting beside him, asked me, "How long will your journey take, and when will you return?" It pleased the king to send me, so I set a time.
Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
Da sagde Kongen til mig, og Dronningen, som sad hos ham: Hvor længe skal din Reise vare, og naar vil du komme igjen? og det syntes Kongen godt, og han sendte mig hen, og jeg satte ham en bestemt (Tid).
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy joury be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen sa til meg, mens dronningen satt ved siden av ham: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Kongen syntes det var godt å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
And the king said to me, (the queen also sitting beside him,) How long will your journey be? And when will you return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din vare? Og når vil du komme tilbake? Det gledet kongen å sende meg, og jeg satte ham en tid.
Kongen, med dronningen sittende ved hans side, spurte meg: 'Hvor lang tid vil reisen ta, og når vil du være tilbake?' Så det behaget kongen å la meg gå, og jeg fastsatte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt også ved hans side): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Så fant det nåde i kongens øyne å sende meg. Og jeg satte en tid for ham.
Kongen sa til meg (dronningen satt ved siden av ham): Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du komme tilbake? Så det gledet kongen å sende meg, og jeg ga ham en bestemt tid.
And ye kynge sayde vnto me, & so dyd the quene yt sat by him: How loge shal thy iourney cotynue, and wha wilt thou come agayne? And it pleased ye kynge to sende me, and I set him a tyme,
And the King sayd vnto me, (the Queene also sitting by him) How long shall thy iourney be? & when wilt thou come againe? So it pleased the King, and he sent me, and I set him a time.
And the king sayd vnto me (the queene his wyfe sitting by him:) Howe long shal thy iourney continue, and when wilt thou come againe? And it pleased the king to sende me, and I set him a time,
And the king said unto me, (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
The king said to me (the queen also sitting by him), For how long shall your journey be? and when will you return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king saith to me (and the queen is sitting near him), `How long is thy journey? and when dost thou return?' and it is good before the king, and he sendeth me away, and I set to him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said unto me (the queen also sitting by him,) For how long shall thy journey be? and when wilt thou return? So it pleased the king to send me; and I set him a time.
And the king said to me (the queen being seated by his side), How long will your journey take, and when will you come back? So the king was pleased to send me, and I gave him a fixed time.
The king said to me (the queen was also sitting by him), "For how long shall your journey be? And when will you return?" So it pleased the king to send me; and I set him a time.
Then the king, with his consort sitting beside him, replied,“How long would your trip take, and when would you return?” Since the king was pleased to send me, I gave him a time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens park, så han gir meg tømmer til bjelker over portene i borgen ved tempelet, til bymuren og til huset der jeg skal bo. Kongen ga meg dette, fordi min Guds gode hånd var over meg.
9Jeg kom til guvernørene i Transeufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg hærførere og ryttere.
1I måneden nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes, var vinen satt fram for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Aldri før hadde jeg vært trist i hans nærhet.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ansiktet ditt så trist, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til Himmelens Gud.
5Jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp.
6Mens alt dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem. For i det trettitoende året til Artaxerxes, Babylons konge, hadde jeg kommet til kongen, og ved slutten av noen dager fikk jeg tillatelse av kongen.
6Så nå, Tattenai, stattholderen i provinsen Vest-Eufrat, Setar-Bosnai og deres kolleger, afarsakittene som er i provinsen Vest-Eufrat: Hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
8Jeg gir også påbud om hva dere skal gjøre med disse jødenes eldste når de bygger dette Guds huset: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Vest-Eufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir stanset.
12Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, skriftlærd i himmelens Guds lov. Fullt vel! Og nå:
13Fra meg er det gitt påbud at hver den som i mitt rike blant Israels folk, deres prester og levitter, frivillig vil dra til Jerusalem sammen med deg, kan dra.
14For du blir sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke Juda og Jerusalem etter din Guds lov som er i din hånd,
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
28og som har vist godhet mot meg for øynene på kongen og hans rådgivere og alle kongens mektige stormenn. Jeg tok mot til meg fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet noen ledere i Israel for å dra opp sammen med meg.
11Jeg kom til Jerusalem og ble der i tre dager.
16Vi gjør kongen kjent med at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murene blir fullført, vil du ikke ha noen del i provinsen Transeufrat.»
17Kongen sendte svar til Rehum, stattholderen, og skriveren Sjimsjai og deres øvrige kolleger som bor i Samaria, og til de andre i provinsen Transeufrat: «Fred! Og nå:
17Og nå, hvis det er kongen til behag, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det finnes en befaling fra kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Deretter må kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
2Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de overlevende som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.
2Dette var i de dagene da kong Xerxes satt på kongetronen i borgen i Susa.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik var det kongens sedvane å legge saker fram for alle som kjente lov og rett –
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
21Og fra meg, jeg, kong Artaxerxes, er det gitt påbud til alle skattmestere i området på den andre siden av Eufrat: Alt det som presten Esra, den skriftlærde i himmelens Guds lov, ber dere om, skal uten opphold gjøres,
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
13Da gjorde Tattenai, stattholderen i provinsen Vest-Eufrat, Setar-Bosnai og deres kolleger nøyaktig som kong Dareios hadde sendt dem, og de handlet raskt.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av elven, Sjetar-Bosenai og hans medarbeidere, afarsekitterne som var på den andre siden av elven, sendte til kong Dareios.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: «Dine tjenere, mennene i provinsen Transeufrat. Og nå:
6Han var blitt ført bort fra Jerusalem sammen med de bortførte som ble ført bort sammen med Jekonja, kongen av Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, førte bort.
11Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
15Jeg gikk opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg om, gikk tilbake gjennom Dalporten og kom tilbake.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
3Jeg sendte budbærere til dem og sa: «Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stanse når jeg forlater det og kommer ned til dere?»
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få tid, så skulle han gjøre kongen tydningen kjent.
21Dette rådet behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
4Han viste fram rikdommen og glansen i sitt kongerike og den strålende prakt i sin storhet, i mange dager, hundre og åtti dager.
5Hun sa: Dersom det er til behag for kongen, og dersom jeg har funnet nåde for hans ansikt, og saken er rett for kongen og jeg er god i hans øyne, så la det bli skrevet at de brevene som Haman, Hammedatas sønn, agagitten, skrev for å utslette jødene i alle kongens provinser, blir tilbakekalt.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
21Gi derfor befaling om å stanse disse mennene, så denne byen ikke skal bygges opp igjen før det kommer befaling fra meg.
1Dette er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, dem som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde ført i eksil til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus.