Salmenes bok 106:16

Norsk lingvistic Aug 2025

De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 21:10-12 : 10 Øverstepresten, han som er den høyeste blant sine brødre, han som har fått salvingsoljen helt over hodet og er innviet til å bære klærne, skal ikke la håret henge løst og ikke rive i klærne. 11 Han skal ikke komme nær noe lik; for far eller mor skal han ikke gjøre seg uren. 12 Han skal ikke gå ut fra helligdommen og ikke vanhellige sin Guds helligdom, for innvielseskronen, salvingsoljen fra hans Gud, er over ham. Jeg er Herren.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Kora, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, av Rubens sønner. 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn av Israels menighet, ledere i menigheten, kalt til rådsmøtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Nok nå! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling? 4 Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Kora og hele hans flokk: I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham, og hvem som er den hellige; ham lar han tre fram for seg. Den han velger, lar han komme nær seg. 6 Dette skal dere gjøre: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken hans. 7 Legg ild i dem og ha røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Nok nå, Levis sønner! 8 Moses sa til Kora: Hør nå, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet og latt dere komme nær ham for å gjøre tjeneste ved Herrens telthelligdom og stå foran menigheten for å tjene den? 10 Han lot deg, sammen med alle dine brødre, Levis sønner, komme nær; og nå vil dere også ha prestedømmet! 11 Det er derfor du og hele din flokk har samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke! 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss? 14 Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke! 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem. 16 Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Ta hver mann sitt røkelseskar, legg røkelse på dem og bær dem fram for Herren, hver sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver sitt røkelseskar. 18 Da tok de hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på. Så stilte de seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet, også Moses og Aron. 19 Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk. 22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra boligene til Kora, Datan og Abiram! 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham. 26 Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder. 27 Da trakk de seg bort fra Koras, Datans og Abirams bolig på alle kanter. Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at jeg ikke handler av eget hode. 29 Dersom disse dør slik alle mennesker dør, og samme skjebne som alle mennesker rammer dem, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren. 31 Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom. 33 De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen. 34 Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også! 35 Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
  • 2 Mos 28:36 : 36 Du skal lage en plate av rent gull og gravere inn på den som en seglskrift: «Hellig for Herren».
  • 3 Mos 21:6-8 : 6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn. For de frambærer Herrens ildoffer, sin Guds mat; derfor skal de være hellige. 7 En prest skal ikke ta til ekte en prostituert eller en vanhelliget kvinne, og en fraskilt kvinne skal han ikke ta; for han er hellig for sin Gud. 8 Du skal holde ham hellig, for han frambærer din Guds mat. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 76%

    32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

    33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.

  • 74%

    14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

    15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem.

  • 74%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.

    18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 73%

    29Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!

    30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Nok nå! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?

  • 73%

    26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»

  • 73%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

  • 1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

  • 16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.

  • 72%

    11Det er derfor du og hele din flokk har samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham?

    12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke!

  • 72%

    23Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge.

    24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.

    25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

  • 9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram. Det var Datan og Abiram, menn utvalgt av menigheten, som satte seg opp mot Moses og Aron i Koras flokk da de satte seg opp mot Herren.

  • 71%

    15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem.

    16Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron.

  • 71%

    10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.

    11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Trå fram for Herrens åsyn, for han har hørt deres klager.

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»

  • 70%

    14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.

    15Da talte Moses til Herren:

  • 11Herren talte til Moses og sa:

  • 36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.

  • 70%

    2Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.

    3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!

  • 23Herren talte til Moses og sa:

  • 26Han sendte Moses, sin tjener, og Aron, som han hadde utvalgt.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 29De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 9Da ble Herren harm på dem og gikk bort.

  • 21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»