Salmenes bok 68:9
Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds ansikt; selv Sinai skjalv for Gud, Israels Gud.
Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds ansikt; selv Sinai skjalv for Gud, Israels Gud.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv da den var utmattet.
Jorden skalv, også himlene lot regnet strømme for Guds ansikt; selv Sinai skalv for Gud, Israels Gud.
Du lot rikelig regn falle, Gud; din arv som var utmattet, styrket du.
Jordens grunnvoll skalv, og himmelen dryppet; foran Guds ansikt, ved Sinai, for Israels Gud.
Du, Gud, sendte rikelig med regn for å styrke din arv når den var uttømt.
Du, O Gud, sendte rikelig med regn og bekreftet din arv når den var utmattet.
da ristet jorden, også himlene dryppet for Guds ansikt, ja, Sinai selv for Israels Guds ansikt.
Jorden skalv, himmelen dryppet vann foran Gud, Sinai smeltet foran Gud, Israels Gud.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
Du, o Gud, sendte en overflod av regn, med hvilken du befestet ditt arv da det var utmattet.
Du, Gud, sendte et rikelig regn; du styrket din arv når den var svekket.
Jorden skalv, himlene dryppet for Guds ansikt, Sinai selv for Guds ansikt, Israels Gud.
The earth shook, and the heavens poured rain at the presence of God, the One of Sinai, at the presence of God, the God of Israel.
da skalv jorden, ja, himlene dryppet foran Gud, Sinaj selv foran Gud, Israels Gud.
da bævede Jorden, ogsaa Himlene dryppede for Guds Ansigt, (ja) Sinai selv for Guds, Israels Guds, Ansigt.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Du, Gud, sendte en overflod av regn; du ga din arv styrke når den ble trett.
You, O God, sent a plentiful rain, whereby you confirmed your inheritance, when it was weary.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Du, Gud, sendte et rikelig regn. Du styrket din arv da den var utmattet.
En regnskur av frivillige gaver ristet du ut, Gud. Din arv, når den ble trett, har du støttet opp.
Du, Gud, sendte et rikholdig regn; du bekreftet din arv da den var sliten.
Du, Gud, ga fritt regn, og styrket ditt trøtte arveland.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Thou, O God, didst send{H8686)} a plentiful rain, whereby thou didst confirm{H8790)} thine inheritance, when it was weary{H8738)}.
Thou o God sendest a gracious rayne vpon thyne enheritauce, & refreshest it, when it is drye.
Thou, O God, sendest a gracious raine vpon thine inheritance, and thou didest refresh it when it was wearie.
Thou O Lorde dydst cause rayne to fall at thy gratious pleasure: and when thine inheritaunce was weery, thou dydst hearten it.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, whereby thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance, when it was weary.
A shower of free-will gifts thou shakest out, O God. Thine inheritance, when it hath been weary, Thou hast established it.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, Thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
You, O God, did freely send the rain, giving strength to the weariness of your heritage.
You, God, sent a plentiful rain. You confirmed your inheritance, when it was weary.
O God, you cause abundant showers to fall on your chosen people. When they are tired, you sustain them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Du lot et gavmildt regn falle, Gud; din arv var utmattet, du styrket den.
9De som bor ved jordens ender, gripes av ærefrykt for dine tegn; der hvor morgenen gryr og kvelden faller på, lar du jubel lyde.
10Du ser til jorden og vanner den, du gjør den rikelig fruktbar; Guds bekk er full av vann. Du gjør deres korn i stand, for slik forbereder du den.
11Du vanner dens furer rikelig, du jevner jordvollene; med regnskyll mykner du den, du velsigner veksten.
7Gud lar de ensomme få bo i et hjem, han fører fanger ut til lykke; bare de trassige må bo i et tørt land.
8Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred fram i ødemarken. Sela.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
17Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
28Der er Benjamin, den minste, som leder dem; Judas fyrster i flokk, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster.
13Han vanner fjellene fra sine høye saler; av frukten av dine gjerninger blir jorden mettet.
10Han gir regn over jorden og sender vann over markene.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.
28Skyene lar det strømme, de lar det dryppe over mange mennesker.
22Finnes det hos folkeslagenes tomme guder noen som kan gi regn? Kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, HERRE, vår Gud? Til deg håper vi, for du har gjort alt dette.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Styrtregn!»—regnskyll fra hans kraft.
8Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden og lar gress spire på fjellene.
7For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene.
27for å mette den øde og forblåste marken og la gresset skyte fram?
9Din bue ble lagt bar, buestrengen ble strukket. Sela. Med elver kløvde du jorden.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
23Han skal gi regn for din sæd som du sår i jorden, og brød, landets grøde, og den skal være rik og fet. Buskapen din skal beite den dagen på vide enger.
34For ham som rir på himlenes himler fra gammelt av. Se, han lar sin røst lyde, en mektig røst.
35Gi styrke til Gud! Over Israel er hans herlighet, hans kraft er i skyene.
1Be Herren om regn i senregnets tid! Herren skaper tordenskyer; han gir dem regn, vekst på marken for hver og en.
27da hør du i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.
7For en jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer nyttig vekst for dem som den blir dyrket for, får velsignelse fra Gud.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
14da vil jeg gi regn på landet deres i rette tid, tidligregn og senregn; du skal samle inn kornet ditt, vinen og oljen din.
15Jeg vil også gi gress på marken din for buskapen din; du skal spise og bli mett.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi kom gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
11Du har knust Rahab som en drept; med din sterke arm har du spredt dine fiender.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
36så hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la det regne over landet ditt som du gav ditt folk til arv.
8Gud, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
6Han skal komme som regn på nyslått eng, som byger som væter jorden.
8Du er fryktinngytende; hvem kan stå seg for ditt ansikt når din vrede flammer opp?
7Jeg løftet byrden av hans skulder, hans hender slapp bære kurven.
12I harme skrider du fram over jorden, i vrede tresker du folkeslag.
11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.
30Du sender din Ånd, da blir de skapt; du fornyer jordens ansikt.
5La meg bo i ditt telt for alltid, la meg ta min tilflukt i skjul under dine vinger. Sela.
11Men landet dere går over til for å ta det i eie, er et land med fjell og daler; det får drikke vann av himmelens regn.