Johannes' åpenbaring 6:11
Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
Og hver av dem fikk en hvit kjortel, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund ennå, inntil tallet også var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept likesom de selv.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de, var blitt fullt.
Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, inntil tallet var fullt også på deres medtjenere og deres brødre som skulle bli drept slik som dem.
Og hvite klær ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile litt til, inntil antallet av deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv, var oppfylt.
Og de fikk hver sin hvite kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjener og brødre var fylt, de som også skulle bli drept som de.
Og hvite kapper ble gitt til hver av dem; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en stund til, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som dem, var fullført.
Og hver av dem fikk lange, hvite kapper, og de ble bedt om å hvile enda en liten tid, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var blitt fulltallige.
Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.
Og til hver av dem ble det gitt en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile ennå en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept som de selv, ble fulltallige.
Og hver enkelt av dem fikk hvite kapper; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og deres brødre, som skulle bli drept som de selv var, hadde fått sitt antall fulltall.
Og hvite klær ble gitt til hver og en av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil antallet av deres medtjenerne og brødre, som også skulle bli drept slik som de, var fullkommet.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hvite kapper til hver av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en kort stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik som de, var fulltallige.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og de ble sagt at de skulle hvile ennå en liten stund, inntil tallet var fullt av deres medtjenere og brødre som skulle bli drept som dem.
Then each of them was given a white robe, and they were told to rest a little longer, until the full number of their fellow servants and brothers were killed just as they had been.
Og det ble gitt hver av dem en hvit kappe, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som skulle drepes som de selv, var fullt.
Og dem bleve givne, hver især, lange hvide Kjortler, og der blev sagt til dem, at de skulde hvile sig endnu en liden Tid, indtil Antallet af deres Medtjenere og deres Brødre blev fuldt, hvilke herefter skulde ihjelslaaes, ligesom de.
And white robes we given unto every one of them; and it was said unto them, that they should st yet for a little season, until their fellowservants also and their bthn, that should be killed as they we, should be fulfilled.
Og hvite kapper ble gitt til hver enkelt av dem, og det ble sagt til dem at de skulle hvile enda en liten stund, til også deres medtjenere og brødre, som skulle bli drept slik de var, hadde nådd sitt mål.
And white robes were given unto each of them; and it was said unto them, that they should rest for a little while, until their fellow servants and their brethren, who should be killed as they were, should be fulfilled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they were, should be fulfilled.
En lang hvit kappe ble gitt til hver av dem. De ble bedt om å hvile enda en stund, inntil også de andre tjenerne og brødrene deres, som skulle bli drept som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og det ble gitt hver og en av dem hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil også deres medtjenere og brødre som skulle bli drept slik som de, hadde fått fullført tiden.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile ennå en liten stund, inntil også deres medtjenere og brødre, som skulle drepes slik som de selv, hadde fullført sitt løp.
Og hver av dem fikk en hvit kappe, og de ble bedt om å hvile for en liten stund til, til antallet deres medtjenere og brødre, som skulle dø slik som de, var blitt fullendt.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course].
And longe whyte garmentes were geven vnto every one of them. And it was sayde vnto them that they shulde reste for a lyttle season vntyll the nomber of their felowes and brethre and of them that shulde be kylled as they were were fulfylled.
And longe whyte garmentes were geuen vnto euery one of them. And it was sayde vnto them, that they shulde reste for a lyttle season, vntyll the nomber of their felowes, and brethre, and of them that shulde be killed as they were, were fulfilled.
And long white robes were giuen vnto euery one, and it was saide vnto them, that they shoulde rest for a litle season vntill their fellow seruants, and their brethren that shoulde bee killed euen as they were, were fulfilled.
And long whyte garmentes were geuen vnto euery one of them: and it was sayde vnto them, that they should reste yet for a litle season, vntyll the number of their felowes, and brethren, and of them that shoulde be kylled as they were, were fulfylled.
And white robes were given unto every one of them; and it was said unto them, that they should rest yet for a little season, until their fellowservants also and their brethren, that should be killed as they [were], should be fulfilled.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers,{The word for "brothers" here and where context allows may also be correctly translated "brothers and sisters" or "siblings."} who would also be killed even as they were, should complete their course.
and there was given to each one white robes, and it was said to them that they may rest themselves yet a little time, till may be fulfilled also their fellow-servants and their brethren, who are about to be killed -- even as they.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled `their course'.
And there was given them to each one a white robe; and it was said unto them, that they should rest yet for a little time, until their fellow-servants also and their brethren, who should be killed even as they were, should have fulfilled [their course] .
And there was given to every one a white robe, and they were ordered to take their rest for a little time, till the number was complete of the other servants, their brothers, who would be put to death, even as they had been.
A long white robe was given to each of them. They were told that they should rest yet for a while, until their fellow servants and their brothers, who would also be killed even as they were, should complete their course.
Each of them was given a long white robe and they were told to rest for a little longer, until the full number was reached of both their fellow servants and their brothers who were going to be killed just as they had been.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten fra det fjerde livsvesenet si: Kom og se!
8Og jeg så, og se, en gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og Dødsriket fulgte etter ham. Det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd, med hungersnød og med pest, og ved jordens ville dyr.
9Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
12Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?
14Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen. De har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen skal reise sin bolig over dem.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år.
5De andre døde ble ikke levende før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelsen.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være Guds og Kristi prester og herske sammen med ham i tusen år.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
12Her kreves utholdenhet av de hellige, de som holder Guds bud og troen på Jesus.
13Og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren. Ja, sier Ånden, så de får hvile fra strevet sitt, for gjerningene deres følger med dem.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en gullkrans på hodet og en skarp sigd i hånden.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste; for jordens grøde er moden.
6For de har utøst blodet av de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke; det har de fortjent.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
6De har makt til å stenge himmelen, så det ikke faller regn i de dagene de profeterer, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, beseire dem og drepe dem.
8Og likene deres skal ligge på gaten i den store byen som i åndelig forstand kalles Sodoma og Egypt, der også vår Herre ble korsfestet.
9Fra folk og stammer og språk og nasjoner skal de se på likene deres i tre og en halv dag, og de vil ikke tillate at likene blir lagt i grav.
10De som bor på jorden, skal glede seg over dem og juble og sende gaver til hverandre, for disse to profetene var en plage for dem som bor på jorden.
11Men etter tre og en halv dag kom livspust fra Gud inn i dem, og de sto på føttene; og stor frykt kom over dem som så dem.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pine dem i fem måneder. Deres pine er som når en skorpion stikker et menneske.
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
9Deretter så jeg – se – en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer, folk og språk, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
6Og de sju englene med de sju plagene kom ut av tempelet, kledd i rent og skinnende lin og ombundet med belter av gull om brystet.
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?
21De andre ble drept med sverdet fra ham som satt på hesten, det som gikk ut av hans munn, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,
1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med tordenrøst: Kom og se!
2Og jeg så, og se, en hvit hest; han som satt på den hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og han dro ut seirende og for å seire.
3og sa: Gjør ikke skade på jorden, heller ikke på havet eller trærne, før vi har satt seglet på pannen til vår Guds tjenere.
8Det ble gitt henne å kle seg i fint lin, rent og skinnende; for linet er de helliges rettferdige gjerninger.
3Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
10Dersom noen skal føres i fangenskap, går han i fangenskap; dersom noen skal drepes med sverd, må han drepes med sverd. Her er de helliges utholdenhet og tro.
4Og en annen hest kom ut, ildrød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre; og det ble gitt ham et stort sverd.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut av vinpressen opp til hestenes bisler, på en strekning av tusen seks hundre stadier.
2Og jeg så noe som var likt et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og bildet av det, over merket dets og tallet for navnet dets, sto ved glasshavet og hadde Guds harper.
12Og resten av dyrene ble fratatt sitt herredømme; men en forlenget levetid ble dem gitt, inntil en tid og en stund.
11De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd; de holdt ikke livet sitt så kjært at de skydde døden.
11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
16Og de tjuefire eldste, som sitter på sine troner foran Gud, falt ned med ansiktet mot jorden og tilba Gud,
24Og i henne ble blodet av profeter og hellige funnet, ja, av alle dem som er blitt drept på jorden.