Romerbrevet 7:19
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg ønsker, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker, det gjør jeg.
For det gode jeg ville, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke ønsker å gjøre, det gjør jeg.
Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For I do not do the good I want, but the evil I do not want to do—this I keep on doing.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
Thi det Gode, som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det Onde, som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For the good that I want to do, I do not do; but the evil I do not want to do, that I do.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
For I doo not yt good thinge which I wold: but that evill do I which I wolde not.
I fynde not. For ye good that I wyll, do I not: but the euell which I wil not, that do I.
For I doe not the good thing, which I would, but the euil, which I would not, that do I.
For the good that I woulde, do I not: But the euyll which I woulde not, that do I.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
For the good which I desire, I don't do; but the evil which I don't desire, that I practice.
for the good that I will, I do not; but the evil that I do not will, this I practise.
For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.
For the good which I would I do not: but the evil which I would not, that I practise.
For the good which I have a mind to do, I do not: but the evil which I have no mind to do, that I do.
For the good which I desire, I don't do; but the evil which I don't desire, that I practice.
For I do not do the good I want, but I do the very evil I do not want!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Så finner jeg altså denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde meg for hånden.
22For etter mitt indre menneske gleder jeg meg over Guds lov,
23men i lemmene mine ser jeg en annen lov som kjemper mot loven i mitt sinn og gjør meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Altså: Jeg selv tjener med mitt sinn Guds lov, men med kjøttet tjener jeg syndens lov.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Nei, slett ikke! Tvert imot, jeg hadde ikke kjent synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden grep anledningen og virket ved budet i meg all slags begjær. For uten lov er synden død.
9Jeg levde en gang uten lov. Men da budet kom, våknet synden til liv,
10og jeg døde. Og det budet som var til liv, viste seg å bli til død for meg.
11For synden grep anledningen ved budet, den bedro meg og drepte meg ved det.
12Slik er da loven hellig, og budet hellig, rett og godt.
13Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
14For vi vet at loven er åndelig, men jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave under synden.
15Jeg skjønner ikke mine egne handlinger; for det jeg vil, gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
16Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
17Da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
16Jeg sier: Lev i Ånden, så skal dere slett ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
20For det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som gjør det gode og ikke synder.
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
5For da vi var i kjøttet, var de syndige begjærene, som ble vekket av loven, virksomme i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg rev ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
20Og han sa: Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.
21For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer onde tanker, ekteskapsbrudd, hor og mord,
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.
7Men dersom Guds sannhet ved min løgn har økt til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8Og skal vi si — slik vi blir baktalt for, og som noen hevder at vi sier —: La oss gjøre det onde for at det gode skal komme? Om slike er dommen rettferdig.
9Hva da? Har vi noen fortrinn? Nei, ikke på noen måte! For vi har allerede anført at både jøder og grekere, alle, er under synd.
23Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
2For Åndens lov, som gir liv i Kristus Jesus, har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3Det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjøttet: Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøtts likhet og som syndoffer, og han fordømte synden i kjøttet.
20For av lovgjerninger blir intet menneske rettferdig for ham; for ved loven kommer erkjennelse av synd.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, du som dømmer! For når du dømmer en annen, feller du dom over deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
7Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at vi skal framstå som bestått, men for at dere skal gjøre det gode – om så vi skulle synes å være forkastet.
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
8De som er i kjøttet, kan ikke behage Gud.
2at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
12Alle har veket av, alle er sammen blitt ubrukelige; det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
20Mine fiender lever og er sterke; mange er de som hater meg på falskt vis.
22Men dersom det å leve i kroppen betyr frukt av mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.
20Jeg har syndet. Hva kan jeg gjøre for deg, menneskevokter? Hvorfor har du gjort meg til målskive for deg, så jeg er blitt en byrde for meg selv?
20For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
19«For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyverier, falske vitnesbyrd og spott.»
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.