Sakarja 12:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Den dagen skal sorgen i Jerusalem bli stor, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 23:29 : 29 I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot Assyrias konge ved Eufrat-elven. Kong Josjia drog ut for å møte ham, men Neko drepte ham ved Megiddo da han fikk se ham.
  • 2 Krøn 35:24 : 24 Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham på den andre vognen han hadde og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble begravet i fedrenes graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    9Den dagen vil jeg søke å utrydde alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.

    10Jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens Ånd. Da skal de se opp til meg, han som de har gjennomboret; de skal sørge over ham som en sørger over den enbårne og klage bittert over ham som en klager bittert over den førstefødte.

  • 12Landet skal sørge, slekt for slekt, hver for seg: Davids hus' slekt for seg og kvinnene deres for seg, Natans hus' slekt for seg og kvinnene deres for seg.

  • 12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.

  • 74%

    16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.

    17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.

  • 2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.

  • 18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»

  • 72%

    16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.

    17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.

  • 12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.

  • 10Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.

  • 12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.

  • 3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.

  • 71%

    2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.

    3Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal rive seg opp, og alle jordens folkeslag skal samle seg mot den.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 71%

    14Nær er Herrens store dag, nær og den kommer svært raskt. Hør, Herrens dag! Der roper helten bittert.

    15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.

  • 4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.

  • 10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

  • 70%

    4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.

    5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.

  • 70%

    30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.

    31De raker hodet for din skyld og binder sekkestrie om livet; de gråter bittert over deg i dyp klage.

  • 11Den dagen vil jeg gi Gog et sted der han kan få grav i Israel: De reisendes dal, øst for havet. Den stenger veien for dem som drar forbi. Der skal de begrave Gog og hele hans hærmengde, og dalen skal kalles Hamon-Gog.

  • 12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

  • 4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløyes i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal vike mot nord og den andre halvparten mot sør.

  • 33Herrens drepte skal den dagen ligge fra jordens ene ende til den andre; de blir ikke klaget over, ikke samlet og ikke begravet. Som møkk på markens overflate skal de bli liggende.

  • 70%

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

  • 1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere, til å rense bort synd og urenhet.

  • 14Store skarer, store skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.

  • 5For så sier Herren: Gå ikke inn i et sørgehus, gå ikke for å holde likklage, og vis dem ikke medfølelse. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren—både godhet og barmhjertighet.

  • 12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 10I Gat må dere ikke kunngjøre det, gråt ikke! I Bet-Le'afra: rull deg i støvet!

  • 2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk; dets like har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme, fra slekt til slekt.

  • 13Den dagen skal det komme stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hver sin næstes hånd, og den enes hånd skal løftes mot den andres.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.

  • 13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.

  • 15Ve for den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.

  • 2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.

  • 18"En røst ble hørt i Rama: klage, gråt og høylitt sørging; Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer."

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.