Jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens Ånd. Da skal de se opp til meg, han som de har gjennomboret; de skal sørge over ham som en sørger over den enbårne og klage bittert over ham som en klager bittert over den førstefødte.
Jeg vil utgyte over Davids hus og over Jerusalems innbyggere nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn, og være i bitter sorg over ham som en er i bitter sorg over sin førstefødte.
Jeg vil utøse over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem en ånd av nåde og bønn. Da skal de se opp til meg, ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin eneste sønn og klage bittert over ham som en klager over den førstefødte.
Over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utøse nådens og bønnens Ånd. De skal se på meg som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårnte, og klage bittert over ham som en klager over sin førstefødte.
Og jeg vil gi en ånd av nåde og bønn over Davids hus og innbyggerne i Jerusalem. De skal se mot meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbåren sønn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal være i bitterhet over ham som en er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil utgyte over huset til David og innbyggerne i Jerusalem, nådens og bønnens ånd; de skal se på meg som en de har gjennomstunget, og de skal sørge for ham, som man sørger for sin eneste sønn, og være i bitterhet for ham, som en som er i bitterhet for sin førstefødte.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over alle som bor i Jerusalem. De skal se på meg, han som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og klage bittert over ham som man klager bittert over den førstefødte.
Jeg vil utgyde nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på ham som de har gjennomstøt, og de skal sørge over ham som de sørger over en enebarn og gråte bittert over ham som man gråter over førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg skal overøse Davids hus og Jerusalems innbyggere med nådens og bønnens ånd; de skal se til meg, den de har gjennomboret, og sørge over ham som den som sørger over sitt enebarn, og bli bitre over ham som en som mister sin førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har såret, og sørge over ham som over en enbåren sønn, klage over ham som man klager over en førstefødt.
And I will pour out on the house of David and the inhabitants of Jerusalem a spirit of grace and supplication. They will look on Me, the one they have pierced, and they will mourn for Him as one mourns for an only child and grieve bitterly for Him as one grieves for a firstborn son.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal gråte bittert over ham som man gråter over en førstefødt.
Og jeg vil udøse over Davids Huus og over hver, som boer i Jerusalem, Naadens og Bønnens Aand, og de skulle see til mig, hvilken de have igjennemstukket, og de skulle hyle over ham, som en Hylen over den eneste (Søn), og bedrøve sig bitterligen over ham, som man bedrøver sig bitterligen over den Førstefødte,
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Og jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; de skal se på meg, han de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet for ham som man er i bitterhet for sin førstefødte.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere; og de vil se til meg, som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over en enbårent sønn, og klage bittert over ham, som man klager over den førstefødte.
Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en ånd av nåde og bønn, og de skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og være i bitter sorg som sorgen over en førstefødt.
Jeg vil utøse en nådens og bønnens ånd over Davids hus og Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg som de har gjennomstunget, og de skal sørge over ham som en sørger over en eneste sønn, og de skal være i bitterhet over ham som man er i bitterhet over sin førstefødte.
Og jeg vil sende ned over Davids hus og over Jerusalems folk en ånd av nåde og bønn; og deres blikk vil vende seg mot ham som ble såret av deres hender: og de vil gråte for ham som for en enesønn, og deres sorg for ham vil være bitter, som sorgen over en førstefødt.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his firstborn.
Morouer, vpon the house off Dauid and vpon the citesyns off Ierusalem, will I poure out the sprete of grace and prayer: so that they shal loke vpon me, whom they haue pearsed: and they shall bewepe him, as men mourne for their only begotten sonne: Yee and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will powre vpon the house of Dauid, and vpon the inhabitants of Ierusalem the Spirite of grace and of compassion, and they shall looke vpon me, whom they haue pearced, and they shall lament for him, as one mourneth for his onely sonne, and be sorie for him as one is sorie for his first borne.
Moreouer, vpon the house of Dauid & vpon the citezins of Hierusalem wyll I poure out the spirite of grace & compassion, so that they shall loke vpon me whom they haue pearsed, and they shal lamet for him as men mourne for their onely begotten sonne: yea, and be sory for him, as men are sory for their first childe.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplications: and they shall look upon me whom they have pierced, and they shall mourn for him, as one mourneth for [his] only [son], and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for [his] firstborn.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me{After "me," the Hebrew has the two letters "Aleph Tav" (the first and last letters of the Hebrew alphabet), not as a word, but as a grammatical marker.} whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
And I have poured on the house of David, And on the inhabitant of Jerusalem, A spirit of grace and supplications, And they have looked unto Me whom they pierced, And they have mourned over it, Like a mourning over the only one, And they have been in bitterness for it, Like a bitterness over the first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will pour upon the house of David, and upon the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they shall look unto me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourneth for his only son, and shall be in bitterness for him, as one that is in bitterness for his first-born.
And I will send down on the family of David and on the people of Jerusalem the spirit of grace and of prayer; and their eyes will be turned to the one who was wounded by their hands: and they will be weeping for him as for an only son, and their grief for him will be bitter, like the grief of one sorrowing for his oldest son.
I will pour on the house of David, and on the inhabitants of Jerusalem, the spirit of grace and of supplication; and they will look to me whom they have pierced; and they shall mourn for him, as one mourns for his only son, and will grieve bitterly for him, as one grieves for his firstborn.
“I will pour out on the kingship of David and the population of Jerusalem a spirit of grace and supplication so that they will look to me, the one they have pierced. They will lament for him as one laments for an only son, and there will be a bitter cry for him like the bitter cry for a firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Den dagen skal sorgen i Jerusalem bli stor, som sorgen over Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
12Landet skal sørge, slekt for slekt, hver for seg: Davids hus' slekt for seg og kvinnene deres for seg, Natans hus' slekt for seg og kvinnene deres for seg.
37Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.
9Den dagen vil jeg søke å utrydde alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
6Da skal en si til ham: Hva er disse sårene på hendene dine? Han skal svare: Dem fikk jeg da jeg ble slått i huset til mine venner.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere, til å rense bort synd og urenhet.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.
3Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal rive seg opp, og alle jordens folkeslag skal samle seg mot den.
1Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham, og alle jordens stammer skal klage over ham. Ja, amen.
4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
12De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
10«Også jeg vil ikke la øyet mitt skåne, og jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg legger deres vei over hodene deres.»
4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløyes i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal vike mot nord og den andre halvparten mot sør.
12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.
18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.
2For å utrope Herrens nådeår og vår Guds hevnens dag, for å trøste alle som sørger.
3For å gi Sions sørgende hodepryd i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg og lovsangens drakt i stedet for en motløs ånd. De skal kalles rettferdighetens eiketrær, en plantning av Herren til hans ære.
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
9For se, steinen som jeg har lagt foran Josva—på én stein er det sju øyne. Se, jeg vil hugge inn dens inskripsjon, sier Herren, over hærskarene, og jeg vil ta bort dette landets skyld på én dag.
12Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, med de mektige skal han dele bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
15Slik skal han få mange folkeslag til å undre seg; for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som aldri ble fortalt dem, får de se, og det de ikke har hørt, får de forstå.
26La leiren deres bli øde, ingen må bo i teltene deres.
3Vinpressen har jeg tråkket alene, blant folkene var det ingen med meg. Jeg trampet dem i min vrede og knuste dem i min harme; deres blod sprutet på mine klær, og alle mine klær gjorde jeg urene.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.
10Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.
2Jeg vil samle alle folkeslagene til Jerusalem for krig. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for folkeslagene.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.