1 Korinterbrev 14:30
Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens den første taler, skal den første være stille.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter ved siden av, la den første være stille.
Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Om noe blir åpenbart for en som sitter ved siden av, skal den som først taler, tie stille.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If something is revealed to another sitting there, the first speaker should stop.
Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
Men dersom en Anden, som sidder der, faaer en Aabenbarelse, da tie den Første.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If anything is revealed to another who sits by, let the first keep silent.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis en åpenbaring blir gitt til en annen som sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
Yf eny revelacio be made to another that sitteth by let the fyrst holde his peace.
But yf eny reuelacion be made vnto another that sytteth, then let the first holde his peace.
And if any thing be reueiled to another that sitteth by, let the first holde his peace.
If any reuelation be made to another that sitteth by, let ye first holde his peace.
If [any thing] be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
and if to another sitting `anything' may be revealed, let the first be silent;
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation is given to another who is seated near, let the first be quiet.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
And if someone sitting down receives a revelation, the person who is speaking should conclude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
25Det skjulte i hans hjerte blir da åpenbart. Og slik faller han ned på sitt ansikt og tilber Gud og erklærer: 'Gud er virkelig blant dere.'
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
28Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten; la ham tale for seg selv og for Gud.
29La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, så alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32Og profeters ånder er under profetenes kontroll.
37Om noen mener seg å være profet eller åndelig, så la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
40Men la alt skje sømmelig og med orden.
5Om dere bare tidde helt – det ville være visdom for dere.
9Før saken din mot din neste, men en annens hemmelighet må du ikke røpe.
10Ellers vil den som hører det, håne deg, og det dårlige ryktet ditt lar seg ikke tilbakekalle.
34Kvinnene skal tie i menighetene; det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.
35Vil de lære noe, la dem spørre sine egne menn hjemme, for det er skammelig for kvinner å tale i menigheten.
17For intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
20Men Herren er i sitt hellige tempel. Vær stille for ham, hele jorden!
20For dette skal dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften er et resultat av egen tydning.
31Gi akt, Job, hør på meg; vær stille, så skal jeg tale.
16La derfor ikke det gode dere har, bli baktalt.
13Den som går omkring med sladder, røper hemmeligheter, men den som er til å stole på, skjuler en sak.
2Ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, og intet skjult som ikke skal bli kjent.
3Derfor skal alt det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket til øret i de innerste rom, bli ropt ut fra hustakene.
36Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.
22For ingenting er skjult uten at det skal bli åpenbart; heller ikke er noe blitt hemmelig uten for at det skal komme for dagen.
23Om noen har ører å høre med, hør!
33Derfor, mine søsken, når dere samles for å spise, vent på hverandre.
33Hvis ikke, så hør på meg; ti stille, så vil jeg lære deg visdom.
5Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket og åpenbare hjertenes hensikter. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten mening.
9Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen.
10Stormennenes røst ble tyst, og tungen deres klebet ved ganen.
20Forakt ikke profetier.
28Selv en dåre regnes som vis når han tier, når han lukker leppene, regnes han som forstandig.
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
14Legg dere derfor på hjertet at dere ikke på forhånd skal øve inn forsvarstalen.
7For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene.
9Den som har ører, hør!
2For drømmen kommer ved mye strev, og dårens røst ved mange ord.
6Og nå vet dere hva som holder igjen, så han kan bli åpenbart i sin tid.