1 Korinterbrev 14:2
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. For ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men han taler mysterier i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen hører ham, for han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham; han taler i ånden mysterier.
Den som taler i et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, for ved Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler på et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; likevel forkyner han mysterier med ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
Den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i ånden.
For the one who speaks in a tongue does not speak to people but to God, because no one understands; they speak mysteries by the Spirit.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
Thi den, som taler med et (fremmed) Tungemaal, taler ikke for Mennesker, men for Gud; thi Ingen forstaaer det, men han taler Hemmeligheder i Aanden.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
For he who speaks in an unknown tongue speaks not to men, but to God; for no man understands him; however, in the spirit he speaks mysteries.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i et annet språk, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i en
Den som taler med tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham nemlig, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
For he that speaketh with toges speaketh not vnto men but vnto god for no man heareth him how be it in the sprete he speaketh misteries.
For he yt speaketh with tunges, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him. Howbeit in ye sprete he speaketh misteries.
For hee that speaketh a strange tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him: howbeit in the spirit he speaketh secret things.
For he that speaketh with the tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: For no man heareth hym. Howbeit, in the spirite he speaketh misteries.
For he that speaketh in an [unknown] tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth [him]; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
for he who is speaking in an `unknown' tongue -- to men he doth not speak, but to God, for no one doth hearken, and in spirit he doth speak secrets;
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he who makes use of tongues is not talking to men but to God; because no one has the sense of what he is saying; but in the Spirit he is talking of secret things.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
For the one speaking in a tongue does not speak to people but to God, for no one understands; he is speaking mysteries by the Spirit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?
7På samme måte: Når livløse instrumenter som fløyte eller harpe gir lyd, hvis de ikke skiller mellom tonene, hvordan skal man da vite hva som blir spilt på fløyten eller harpen?
8For også når basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten mening.
11Hvis jeg da ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, blir en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere: Siden dere er ivrige etter åndsgaver, søk å få dem i rikt mål til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
14For dersom jeg ber i tunger, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva så? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge lovsang med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle,
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær heller spedbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden må dere være voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre språk og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Så er altså tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
25Det skjulte i hans hjerte blir da åpenbart. Og slik faller han ned på sitt ansikt og tilber Gud og erklærer: 'Gud er virkelig blant dere.'
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
28Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten; la ham tale for seg selv og for Gud.
1Jag etter kjærligheten, søk ivrig åndsgavene, men helst at dere taler profetisk.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
13Dette forkynner vi også, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den hellige Ånd, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord.
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det bedømmes åndelig.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
10For oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd; for Ånden gransker alt, ja også dybdene i Gud.
11Hvem blant mennesker vet hva som hører et menneske til, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som hører Gud til, uten Guds Ånd.
10til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å bedømme ånder, til en annen ulike slag av tungetale, til en annen tydning av tungetale.
11Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt slik han vil.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.
1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
20For det er ikke dere som taler, men Ånden fra deres Far taler i dere.
4ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale.
30Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, så alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32Og profeters ånder er under profetenes kontroll.
26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi bør, men Ånden selv går i forbønn for oss med ordløse sukk.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
3Derfor gjør jeg dere kjent at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet være Jesus», og ingen kan si: «Jesus er Herre», uten i Den hellige ånd.
4Da ble de alle fylt av Den hellige ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale.
7Men vi taler Guds visdom som en hemmelighet, den skjulte, som Gud før tidsaldrene forutbestemte til vår herlighet.
10Han sa: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter; men for de andre blir det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.