1 Samuelsbok 14:20
Saul samlet sammen hele folket som var med ham, og de kom til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans egen neste; det var en meget stor forvirring.
Saul samlet sammen hele folket som var med ham, og de kom til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans egen neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom fram til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans neste; det ble en meget stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom til slaget. Og se, den enes sverd var vendt mot den andre, og forvirringen var svært stor.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.
Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket med ham samlet seg og gikk til kamp, og se, de slo hverandre med sverdet, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
Then Saul and all his men assembled and went to the battle, and they found the Philistines in total confusion, striking each other with their swords.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
Og Saul og alt det Folk, som var hos ham, bleve sammenkaldte, og de kom til Krigen; og see, den Enes Sværd var imod den Andens, (og der var) en saare stor Forstyrring.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og alt folket med ham samlet seg, de kom til slaget, og se, hver manns sverd var mot hans neste; det ble en stor forvirring.
Then Saul and all the people with him assembled and went into battle; and behold, every man's sword was against his fellow, and there was very great confusion.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
And Saul cried, and all the people that was with him, and came to the battayll. And beholde, euery mans swerde was agaynst another, and there was a very greate rumoure.
And Saul was assembled with all the people that were with him, and they came to the battell: and behold, euery mans sworde was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
And Saul ioyned him selfe vnto al the people that were with him, & they came to the battell, and behold euery mans sword was against his felow, and there was a very great discomfiture.
And Saul and all the people that [were] with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
And Saul is called, and all the people who `are' with him, and they come in unto the battle, and, lo, the sword of each hath been against his neighbour -- a very great destruction.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, `and there was' a very great discomfiture.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
And Saul and all the people with him came together and went forward to the fight: and every man's sword was turned against the man at his side, and there was a very great noise.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
Saul and all the army that was with him assembled and marched into battle, where they found the Philistines in total panic killing one another with their swords.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem og sluttet seg til kampen.
15Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp og løp hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
4Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.
2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Striden ble hard mot Saul; bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av skytterne.
4Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og støt meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
4Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne fant ham, menn bevæpnet med bue, og han ble hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
2Saul og israelittene samlet seg, og de slo leir i Eladalen. De stilte opp til kamp mot filisterne.
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
52Hele Sauls tid var det hard kamp mot filisterne. Hver gang Saul så en tapper og dyktig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
46Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne drog til sine steder.
47Da Saul hadde sikret kongedømmet over Israel, førte han krig på alle kanter mot alle sine fiender: mot Moab, amonittene, Edom, kongene i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, vant han seier over dem.
48Han handlet tappert; han slo Amalek og berget Israel fra dem som plyndret dem.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
2Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt. Slaget ble meget stort; tretti tusen fotsoldater falt av Israel.
16De grep hver sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på hverandre, og de falt sammen. Stedet ble kalt Halkat-Hassurim; det ligger ved Gibeon.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.
7Da alle mennene i Israel som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg der.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.
2Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var hos ham i Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
2Filisterne stilte seg opp mot Israel. Så brøt kampen løs, og Israel ble slått av filisterne. De felte omkring fire tusen mann i slaglinjen ute på marken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
30Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.