1 Samuelsbok 14:15
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
Skrekk falt over leiren, på marken og blant alt folket. Forposten og hærtroppene skalv også, og jorden ristet. Det var en skrekk fra Gud.
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Og der var en Forfærdelse i Leiren, paa Marken og iblandt alt Folket; Besætningen og det fordærvende (Parti) bleve ogsaa forfærdede, ja Landet skjælvede, thi det var en Forfærdelse af Gud.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
There was trembling in the camp, in the field, and among all the people. The garrison and the raiders also trembled, and the earth quaked, so there was a very great trembling.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
And there came a fearfulnes and flight in the hoost vpon the felde, and amonge all the people of the watch: and vpon the destroyers there came a fearfulnes also and flight, so that the londe was in a rumoure, and there came a flight thorow God.
And there was a feare in the hoste, and in the field, and among all the people: the garison also, and they that went out to spoyle, were afraid themselues: and the earth trembled: for it was striken with feare by God.
And there was a feare in the hoast, in the field, & among al ye people: insomuch that they that were gone out of the garrison to robbe, were afrayde also, & the earth trembled, for the feare that was sent of God.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
and there is a trembling in the camp, in the field, and among all the people, the station and the destroyers have trembled -- even they, and the earth shaketh, and it becometh a trembling of God.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was great fear in the tents and in the field and among all the men of the armed force, and the attackers were shaking with fear; even the earth was moved with a great shaking and there was a fear as from God.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
Then fear overwhelmed those who were in the camp, those who were in the field, all the army in the garrison, and the raiding bands. They trembled and the ground shook. This fear was caused by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp og løp hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
20Saul samlet sammen hele folket som var med ham, og de kom til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans egen neste; det var en meget stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem og sluttet seg til kampen.
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
14Det første hogget som Jonatan og våpenbæreren hans gjorde, felte omkring tjue mann, på et område som en halv plogfure på et jorde.
2Saul valgte seg tre tusen mann fra Israel; to tusen var hos ham i Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var hos Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
3Jonatan slo filisternes forpost i Geba, og filisterne fikk høre det. Da blåste Saul i hornet over hele landet og sa: La hebreerne få høre det!
4Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.
6Da mennene i Israel så at de var i nød, og fordi folket var hardt trengt, gjemte de seg i huler, i kratt, mellom klippene, i bergsprekker og i brønner.
7Noen hebreere gikk over Jordan til Gads og Gileads land. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham, skjelvende.
14da kom redsel over meg og skjelving, og alle knoklene mine skalv.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
7Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt.
14Folkene hørte og skalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige ble grepet av skjelv; alle som bor i Kanaan, mistet motet.
14De angrep også leirene til buskapen, tok i mengder småfe og kameler, og vendte tilbake til Jerusalem.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
16Jeg hørte, og mitt indre skalv; ved lyden dirret leppene mine. Råte kom inn i mine ben, under meg skjalv jeg. Jeg venter rolig på trengselens dag, når han drar opp mot folket som angriper oss.
30Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
31De slo filisterne den dagen fra Mikmasj til Ajalon, og folket ble svært utmattet.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin, mens filisterne lå i leir ved Mikmas.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.
11Herren løfter sin røst foran sin hær, for hans leir er stor, mektig er den som fullbyrder hans ord. Ja, Herrens dag er stor og svært skremmende. Hvem kan holde den ut?
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
17Davids navn ble kjent i alle land, og Herren lot frykten for ham komme over alle folkene.
22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
7Filisterne ble redde, for de sa: Gud er kommet i leiren! De sa: Ve oss! Slikt har aldri hendt før.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren lot det tordne kraftig den dagen over filisterne; han kastet dem i forvirring, og de ble slått foran Israel.
21Ja, så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver.
5Da paktkisten til Herren kom inn i leiren, jublet hele Israel med et veldig rop, og jorden ristet.
4Hør, larm på fjellene, lik en stor folkemengde! Hør, oppstyr fra riker, folkeslag som samles! Herren over hærskarene mønstrer en hær til krig.
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Han hørte min røst fra sitt tempel, mitt rop kom fram for ham, inn i hans ører.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt. Slaget ble meget stort; tretti tusen fotsoldater falt av Israel.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
29Frykt for Gud kom over alle rikene i landene omkring da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender.
21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.