2 Kongebok 25:3
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungeren sterk i byen, og det fantes ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
På den niende dagen i måneden, hadde hungersnøden i byen blitt så alvorlig at det ikke fantes noe brød til folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
Og på den niende dagen av den fjerde måneden var det sult i byen, og det var ikke brød for folket.
På den niende dagen i den fjerde måneden var det hungersnød i byen, og det var ikke brød til folket i landet.
På den niende dagen i måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke var brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden herjet hungersnøden i byen, og det var intet brød for folk i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.
På den niende dagen i den fjerde måneden, ble hungeren i byen så sterk at det ikke var mer brød til folket i landet.
By the ninth day of the fourth month, the famine in the city had become severe, and there was no food for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke fantes brød for folket.
Paa den niende (Dag) i (den fjerde) Maaned, da fik Hungeren Overhaand i Staden, og der var ikke Brød for Folket i Landet.
And on the ninth day of the fourth month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
På den niende dagen av den fjerde måneden var hungersnøden så stor i byen at det ikke var brød til folket i landet.
On the ninth day of the fourth month, the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
And on the ninth day of the fourth month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungeren stor i byen, så det ikke var brød for folkene i landet.
På den niende dagen i måneden, da hungersnøden var alvorlig i byen, fantes det ikke brød for landets folk.
På den niende dagen i den fjerde måneden var hungersnøden i byen så stor at det ikke fantes brød for folkene i landet.
Den niende dagen i den fjerde måneden var matlageret i byen nesten tomt, slik at det ikke var mat til folket i landet.
But on ye nyenth daye of the fourth moneth was the honger so stronge in the cite, that the people of the londe had nothinge to eate.
And the ninth day of the moneth the famine was sore in the citie, so that there was no bread for the people of the lande.
And the ninth day of the moneth, there was so great hunger in the citie, that there was no bread for the people of the lande.
And on the ninth [day] of the [fourth] month the famine prevailed in the city, and there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
on the ninth of the month -- when the famine is severe in the city, and there hath not been bread for the people of the land,
On the ninth day of the `fourth' month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was sore in the city, so that there was no bread for the people of the land.
Now on the ninth day of the fourth month, the store of food in the town was almost gone, so that there was no food for the people of the land.
On the ninth day of the [fourth] month the famine was severe in the city, so that there was no bread for the people of the land.
By the ninth day of the fourth month the famine in the city was so severe the residents had no food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
5Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet.
7Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen. De tok veien mot Jordandalen.
8Kaldeernes hær satte etter kongen og tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham.
1I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hæren hans, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde beleiringsvoller rundt den.
2Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år.
1I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring.
2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble det gjort et brudd i byen.
4Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Arabah.
21Kong Sidkia ga ordre, og de satte Jeremia i forgården til vaktstyrken. Og de ga ham en brødleiv hver dag fra bakernes gate, til alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble i forgården til vaktstyrken.
9Herre konge! Det disse mennene har gjort mot profeten Jeremia, er ondt. De har kastet ham i brønnen, og der vil han dø av sult, for det er ikke lenger brød i byen.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongen av Babylons tjener, til Jerusalem.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
21I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: Byen er falt.
13Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Både Egypt og Kanaan ble utmattet på grunn av hungersnøden.
1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
3Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra side til side før du har fullført dagene for din beleiring.
9Ta deg hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt; legg dem i ett kar og lag deg brød av dem. Etter tallet på de dagene du ligger på siden – tre hundre og nitti dager – skal du spise det.
1Ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda – det var det første året til Nebukadnesar, kongen av Babylon.
10På den tiden dro tjenerne til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble satt under beleiring.
11Så kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot byen, mens tjenerne hans beleiret den.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren om tørketidene.
1I samme år, tidlig i kong Sidkias regjeringstid, i det fjerde året, i den femte måneden, sa Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, til meg i Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket:
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen i Juda – det var det attende året til Nebukadnesar.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham.
16Han sa til meg: Menneskesønn, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann skal de drikke etter mål og i forferdelse.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
20Det skjedde på grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, til han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid som konge i Juda kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
3For Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den?
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
9Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, på grunn av sverdet i ørkenen.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær, alle rikene i landene under hans herredømme og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle hennes byer:
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, Juda-kongen: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen av Babel, og han skal brenne den med ild.
9Jeg lar dem spise kjøttet av sine sønner og kjøttet av sine døtre; hver og en skal spise kjøttet av sin neste, under beleiringen og trengselen som fiendene deres og dem som står dem etter livet, fører over dem.
1Hungersnøden var hard i landet.
19Fra byen tok han også én hoffmann som var satt over krigerne, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, dessuten hærførerens skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen.
8Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
54Og de sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.