2 Samuelsbok 15:3
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.
Absalom sa til ham: «Se, din sak er god og rettferdig, men det finnes ingen hos kongen som hører på deg.»
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
Og Absalom sa til ham: Se, dine saker er gode og rettferdige, men ingen er utpekt av kongen til å høre på deg.
Da sa Absalom til ham: 'Se, din sak er god og rett, men det er ingen fra kongen som vil høre på deg.'
Absalom sa da til dem: 'Se, din sak er god og rettferdig, men hos kongen er det ingen som vil høre deg.'
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Da sa Absalom til ham: «Se, din sak er rettferdig, men ingen er utpekt fra kongens side til å høre deg.»
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rett, men det finnes ingen som er utpekt av kongen til å høre deg.
Absalom sa da til ham: «Se, dine saker er gode og riktige, men det er ingen hos kongen som vil høre på deg.»
Then Absalom would say to him, 'Look, your claims are good and valid, but there is no one appointed by the king to hear you.'
sa Absalom til dem: 'Din sak er god og rettferdig, men det er ingen som hører på dem fra kongens side.'
Da sagde Absalom til ham: See, dine Sager ere gode og rette; men der er Ingen (beskikket) af Kongen, som skal høre dig.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
sa Absalom til dem: Se, din sak er god og riktig, men det er ingen fra kongen som kan høre deg.
And Absalom said to him, See, your matters are good and right; but there is no man appointed by the king to hear you.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
Absalom sa til ham: Se, din sak er god og rettferdig, men det er ingen utsendt av kongen som kan høre deg.
Da sa Absalom til ham: 'Se, saken din er god og rettferdig, men det er ingen som hører deg for kongen.'
Absalom sa til dem: "Se, din sak er god og rett, men det er ingen som kongen har utpekt til å høre deg."
Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
then sayde Absalom vnto him: Beholde, thy matter is righte and plaine: but there is noman appoynted ye of the kynge to heare the.
Then Absalom said vnto him, See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the King to heare thee.
And Absalom said vnto him: See, thy matters are good and righteous, but there is no man deputed of the king to heare thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters [are] good and right; but [there is] no man [deputed] of the king to hear thee.
Absalom said to him, Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized of the king to hear you.
And Absalom saith unto him, `See, thy matters `are' good and straightforward -- and there is none hearkening to thee from the king.'
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom said unto him, See, thy matters are good and right; but there is no man deputed of the king to hear thee.
And Absalom would say to him, See, your cause is true and right; but no man has been named by the king to give you a hearing.
Absalom said to him, "Behold, your matters are good and right; but there is no man deputized by the king to hear you."
Absalom would then say to him,“Look, your claims are legitimate and appropriate. But there is no representative of the king who will listen to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester, og femti mann som løp foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Hver gang en mann som hadde en sak kom til kongen for å få rett, ropte Absalom ham til seg og sa: «Hvor fra hvilken by er du?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne hver og en som har en sak eller et krav komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
5Og når noen kom nær for å kaste seg ned for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
4Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
5Kongen bød Joab, Abisjai og Ittaj: «Skån den unge Absalom for min skyld.» Og alle hørte hvordan kongen gav alle høvedsmennene ordre om Absalom.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
5Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
6Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
10Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
29Kongen spurte: «Går det bra med den unge Absalom?» Ahimaas svarte: «Jeg så et stort oppstyr da Joab, kongens tjener, sendte meg, din tjener, av sted, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.
12Mens han bar fram offerene, sendte Absalom bud etter Akitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, Giloh. Sammensvergelsen ble sterkere, og folket omkring Absalom ble stadig flere.
13En budbringer kom til David og sa: «Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.»
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
25I hele Israel fantes det ingen mann så vakker å se til som Absalom; fra fotsålene til issen var det ikke lyte på ham.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
12Men mannen sa til Joab: «Om du så veide tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte hvordan kongen befalte deg, Abisjai og Ittaj: ‘Skån den unge Absalom!’»
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
18Mens Absalom ennå levde, hadde han reist seg en søyle i Kongedalen, for han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde minnet om navnet mitt oppe.» Han kalte søylen ved sitt navn, og den blir kalt Absaloms minnesmerke den dag i dag.
8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
10Hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har fridd oss ut av våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
34«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der sammen med deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
9Se, nå har han gjemt seg i en av hulene eller på et annet sted. Om noen faller i første sammenstøt, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
32Kongen spurte kusjitten: «Går det bra med den unge Absalom?» Kusjitten svarte: «Må min herre kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å gjøre ondt, bli som den unge mannen.»
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake.»
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»
14Absalom og hele Israel sa: Husjaj arkitten sitt råd er bedre enn Akitofels råd. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, for at Herren skulle føre ulykken over Absalom.
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.