2 Samuelsbok 6:23

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn så lenge hun levde.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 1:25 : 25 Men han levde ikke sammen med henne før hun hadde født en sønn, den førstefødte. Og han ga ham navnet Jesus.
  • Luk 1:25 : 25 «Slik har Herren gjort mot meg i de dager da han så til meg: Han har tatt bort min skam blant mennesker.»
  • 1 Sam 1:6-8 : 6 Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv. 7 Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise. 8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
  • 1 Sam 15:35 : 35 Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
  • Jes 4:1 : 1 Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
  • Jes 22:14 : 14 Dette ble åpenbart i mine ører fra Herren, Allhærs Gud: Denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Hos 9:11 : 11 Efraims herlighet flyr bort som en fugl: ingen fødsel, ingen svangerskap, ingen unnfangelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 72%

    19Men da tiden kom da Merab, Sauls datter, skulle gis til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.

    20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.

    21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»

  • 71%

    20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor ærerik har Israels konge vært i dag, som har blottet seg for øynene på tjenestepikene hos sine tjenere, slik en av de løse karene pleier å blotte seg!

    21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt — han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. For Herrens ansikt vil jeg danse.

    22Jeg vil gjøre meg enda mer ringe enn dette og bli liten i mine egne øyne. Men hos de tjenestepikene du snakker om, hos dem skal jeg bli æret.

  • 16Da Herrens ark kom inn i Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Hun så kong David hoppe og danse for Herren, og hun foraktet ham i sitt hjerte.

  • 70%

    11Saul sendte sendebud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, varslet David og sa: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.»

    12Så lot Mikal David fire seg ned gjennom vinduet. Han gikk av sted, flyktet og kom seg unna.

    13Mikal tok husguden, la den i sengen, satte en hodepute av geitehår ved hodet og dekket den til med et klede.

    14Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: «Han er syk.»

  • 70%

    25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

    26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.

    27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

    28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

  • 17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»

  • 44Men Saul hadde gitt Mikal, hans datter, Davids kone, til Palti, sønn av Lajis, fra Gallim.

  • 69%

    20Da hun var i ferd med å dø, sa kvinnene som stod omkring henne: Ikke vær redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og la det ikke på hjertet.

    21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er tatt bort fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.

  • 29Da Herrens paktark kom til Davidsbyen, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom vinduet. Da hun fikk se kong David danse og feire, foraktet hun ham i sitt hjerte.

  • 18Den sjuende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå levde, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan skal vi da kunne si til ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt.

  • 69%

    13Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.

    14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.

    15Da sendte Isj-Bosjet og hentet henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Lajisj.

  • 49Sauls sønner var Jonatan, Jishvi og Malkisjua. Navnene på hans to døtre var: den førstefødte het Merab, og den yngste het Mikal.

  • 8Kongen tok de to sønnene som Rispa, Ajas datter, hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene som Mikal, Sauls datter, hadde født Adriel, sønn av Barsillai fra Mehola.

  • 31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»

  • 17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»

  • 34Jonatans sønn var Meribbaal, og Meribbaal ble far til Mika.

  • 40Jonatans sønn var Merib-Baal; Merib-Baal fikk sønnen Mika.

  • 6Slik døde Saul og de tre sønnene hans, og hele huset hans døde samtidig.

  • 66%

    14Likevel, fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal også sønnen som er født deg, dø.

    15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.

  • 23Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.

  • 65%

    26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.

    27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

  • 35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

  • 65%

    22Slik gikk det til at på kampens dag fantes det verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slikt.

    23En filisterutpost rykket så ut til passet ved Mikmas.

  • 2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 26Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»

  • 22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

  • 38Saul døde, og etter ham ble Ba’al-Hanan, Akbors sønn, konge.

  • 30Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.

  • 6Den dagen døde Saul, de tre sønnene hans, våpenbæreren hans og alle mennene hans sammen.

  • 2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.

  • 22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.

  • 31Deretter tok den tredje henne. På samme måte gjorde alle sju: De etterlot ingen barn og døde.

  • 30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes med å sitte på Davids trone og herske mer i Juda.