Apostlenes gjerninger 14:12
De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas Zeus og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
De kalte Barnabas Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, fordi han var den som førte ordet.
Og de kalte Barnabas for Zeus, men Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
De kalte Barnabas for Zevs, men de kalte Paulus for Hermes, fordi han var hovedtaler.
Og de kalte Barnabas for Jupiter, men Paulus for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus Hermes, fordi det var han som førte ordet.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som talte mest.
De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
Og de kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter og Paul for Mercurius, fordi han var den fremste taleren.
Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
Og de kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
De kalte Barnabas for Zeus, og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
They called Barnabas Zeus and Paul Hermes, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.
Og de kaldte Barnabas Jupiter, men Paulus Mercurius, fordi han førte Ordet.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var den som talte mest.
And they called Barnabas, Zeus; and Paul, Hermes, because he was the chief speaker.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
De kalte Barnabas for "Jupiter" og Paulus for "Merkur", siden han var hovedtaleren.
De kalte Barnabas Zeus, og Paulus Hermes, siden han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, siden han var den ledende taleren.
De kalte Barnabas for Jupiter, og Paulus for Merkur, fordi han var hovedtaleren.
And they called Barnabas Iupiter and Paul Mercurius because he was the preacher.
And they called Barnabas Iupiter, and Paul Mercurius, because he was the preacher.
And they called Barnabas, Iupiter: and Paul, Mercurius, because hee was the chiefe speaker.
And they called Barnabas Iupiter, and Paul Mercurius, because he was the chiefe speaker.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.
They called Barnabas "Jupiter," and Paul "Mercury," because he was the chief speaker.
they were calling also Barnabas Zeus, and Paul Hermes, since he was the leader in speaking.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercury, because he was the chief speaker.
And they gave the name of Jupiter to Barnabas, and to Paul that of Mercury, because he was the chief talker.
They called Barnabas "Jupiter," and Paul "Mercury," because he was the chief speaker.
They began to call Barnabas Zeus and Paul Hermes, because he was the chief speaker.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Presten ved Zeustempelet, som lå utenfor byen, kom til portene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de i stykker klærne sine, sprang ut i folkemengden og ropte:
15«Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner dere det gode budskap, at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper.
6De reiste gjennom hele øya og kom til Pafos. Der møtte de en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
8Men Elymas, trollmannen – slik blir navnet hans oversatt – stod dem imot og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
19Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
34Men da de skjønte at han var jøde, ble det ett rop fra alle, og i omkring to timer ropte de: Stor er efesernes Artemis!
35Byskriveren roet ned folkemengden og sa: Efesere, hvem er vel den som ikke vet at byen til efeserne er tempelvokter for den store gudinnen Artemis og for det bildet som falt ned fra Zeus?
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
18Også noen av de epikureiske og stoiske filosofene tok til å diskutere med ham. Noen sa: Hva er det denne pratmakeren vil si? Andre sa: Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guddommer — fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen for dem.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
20For du bringer noen merkelige ting inn for våre ører; derfor vil vi vite hva dette betyr.
21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte ikke tiden til noe annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
22Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: Athenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse.
23For mens jeg gikk omkring og gransket deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere.
6De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet lenge og så at det ikke hendte ham noe uvanlig, skiftet de mening og sa at han var en gud.
28Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
29For tidligere hadde de sett Trofimos fra Efesos sammen med ham i byen og mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
6ble de klar over det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omegnen.
7Der forkynte de evangeliet.
25Han samlet dem og også dem som arbeidet med slike ting, og sa: Menn, dere vet at velstanden vår kommer fra denne virksomheten.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
11Og Gud gjorde uvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse mennene er tjenere for Den høyeste Gud; de forkynner dere veien til frelse.»
2Mens de holdt gudstjeneste for Herren og fastet, sa Den hellige ånd: «Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.»
11De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde forbløffet dem med trolldommene sine.
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, har dere et ord til oppmuntring for folket, så tal!»
11jøder og proselytter, kretere og arabere — vi hører dem fortelle på våre egne språk om Guds storverk.
12Alle var forundret og rådløse; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
22Folket ropte: «En Guds røst og ikke et menneskes!»
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
15Derfra kom søsknene, som hadde hørt om oss, oss i møte helt til Forum Appii og Tres Tabernae. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
46Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, så vender vi oss til hedningene.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt falt over dem alle, og navnet til Herren Jesus ble opphøyd.
3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.
1I Ikonion skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde, både jøder og grekere, kom til tro.
30Dette gjorde de også; de sendte det ved Barnabas’ og Saulus’ hånd til de eldste.