Apostlenes gjerninger 18:17
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Så tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om de tingene.
Mens alle grekerne tok Sosdemos, synagogens leder, og slo ham foran rettens plass; men Gallio hadde ingen interesse i dette.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogens fører, og slo ham foran dommerens plass. Og Gallio brydde seg ikke om slike saker.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforestanderen, og slo ham foran domstolen; men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.
Da tok alle grekerne fatt i synagogeforstanderen Sostenes og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Alle grekerne tok da Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Deretter tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham ved domstolen, mens Gallio ikke anlagde seg noe med dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.
Alle grekerne grep Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Then all the Greeks seized Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio showed no concern for any of this.
Da tok alle grekerne tak i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Men alle Grækerne grebe Sosthenes, Forstander for Synagogen, og sloge ham for Domstolen; og Gallion bekymrede sig ikke om alt dette.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Da tok alle grekerne Softhenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om det.
Then all the Greeks took Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him in front of the judgment seat. But Gallio cared for none of these things.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Da grep alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Gallio brydde seg ikke om dette.
Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran domstolen uten at Gallio brydde seg det minste om det.
Da tok de alle fatt i Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om dette.
Da gikk alle til angrep på Sosthenes, lederen av synagogen, og slo ham foran dommersetet; men Gallio brydde seg ikke om det.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
Then toke all the Grekes Sostenes the chefe rular of the synagoge and smote him before the iudges seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then all the Grekes toke Sosthenes the ruler of the Sinagoge, and smote him before the iudgment seate. And Gallio cared for none of tho thinges.
Then tooke al the Grecians Sosthenes the chiefe ruler of the Synagogue, and beat him before the iudgement seat: but Gallio cared nothing for those things.
Then all the Grekes toke Softenes the chiefe ruler of ye synagogue, & smote hym before the iudgement seate: And Gallio cared for none of those thinges.
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat [him] before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
and all the Greeks having taken Sosthenes, the chief man of the synagogue, were beating `him' before the tribunal, and not even for these things was Gallio caring.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment-seat. And Gallio cared for none of these things.
And they all made an attack on Sosthenes, the ruler of the Synagogue, and gave him blows before the judge's seat; but Gallio gave no attention to these things.
Then all the Greeks laid hold on Sosthenes, the ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. Gallio didn't care about any of these things.
So they all seized Sosthenes, the president of the synagogue, and began to beat him in front of the judgment seat. Yet none of these things were of any concern to Gallio.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han ble der i ett år og seks måneder og underviste dem Guds ord.
12Mens Gallio var prokonsul i Akhaia, reiste jødene seg samstemt mot Paulus og førte ham fram for dommersetet.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
14Da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Om det dreide seg om et lovbrudd eller en ondskapsfull forbrytelse, dere jøder, ville jeg med rette ha hørt på dere.
15Men er det spørsmål om ord og navn og deres egen lov, så får dere se til det selv. Jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
16Og han viste dem bort fra dommersetet.
19Men da herrene hennes så at håpet om fortjenesten var ute, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
21og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss som er romere å ta imot eller følge.»
22Mengden reiste seg også mot dem. Magistratene rev klærne av dem og ga ordre om å la dem bli slått med stokker.
23Etter at de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem i sikker forvaring.
32Straks tok han med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
1De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika, der jødene hadde en synagoge.
5Da både hedningene og jødene, sammen med lederne sine, gjorde et fremstøt for å mishandle og steine dem,
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med makt ut av våre hender,
8Dette brakte uro i folkemengden og hos byens styresmenn da de hørte det.
9De løslot dem etter at de hadde fått kausjon av Jason og de andre.
10Brødrene sendte da straks samme natt både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom fram, gikk de inn i jødenes synagoge.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
19Jeg sa: «Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, rundt om i synagogene.»
18Paulus ble værende enda mange dager. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria; Priskilla og Akvila var med ham. Han hadde klippet håret i Kenkreai, for han hadde et løfte.
19De kom til Efesos, og der lot han dem bli igjen. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
29Hele byen kom i forvirring, og med ett rykk stormet de alle inn i teatret og dro med seg Gaius og Aristark, makedonere, reisefellene til Paulus.
30Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud; huset hans lå inntil synagogen.
8Krispus, forstander for synagogen, kom til tro på Herren sammen med hele sin husstand. Mange av korinterne som hørte, kom også til tro og lot seg døpe.
4Han samtalte i synagogen hver sabbat og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene meldte dette til magistratene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere.
4Noen av dem lot seg overbevise og sluttet seg til Paulus og Silas, og det samme gjorde en stor mengde gudfryktige grekere og ikke få av de fremste kvinnene.
5Men jødene ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, samlet en pøbel og satte byen i uro. De stormet huset til Jason og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
24befalte tribunen at han skulle føres inn i kasernen og bli forhørt med pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de hadde strukket ham ut med remmene, sa Paulus til hundremannen som sto der: «Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?»
27Da de sju dagene holdt på å ta slutt, fikk jødene fra Asia øye på ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hånd på ham,
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og nå har han til og med ført grekere inn i templet og gjort dette hellige stedet urent!»
32Noen ropte ett, andre noe annet; forsamlingen var i fullt kaos, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden skjøv jødene fram Aleksander. Aleksander vinket med hånden og ville holde et forsvar for forsamlingen.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
1Deretter forlot Paulus Aten og kom til Korint.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folk strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også og hisset opp folkemengdene.
10Da uroen ble stor, ble kommandanten redd for at de skulle rive Paulus i stykker. Han befalte soldatene å rykke ned, gripe ham ut av deres midte og føre ham inn i borgen.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
11Ofte straffet jeg dem i synagogene og prøvde å tvinge dem til å spotte; i mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byer utenfor landet.
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
3Paulus ønsket at han skulle reise med ham; han tok ham da med og omskar ham på grunn av jødene som fantes i de traktene, for alle visste at hans far var greker.
19De tok ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære som du taler om, går ut på?
17Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.