Apostlenes gjerninger 4:14

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 3:8-9 : 8 Han sprang opp, sto og begynte å gå. Han gikk sammen med dem inn i templet, mens han gikk omkring, hoppet og priste Gud. 9 Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud. 10 De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham. 11 Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall. 12 Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
  • Apg 4:10 : 10 så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde—ved ham står denne mannen frisk foran dere.
  • Apg 4:16 : 16 og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
  • Apg 4:21 : 21 De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.
  • Apg 19:36 : 36 Når dette er uomtvistelig, bør dere være rolige og ikke gjøre noe overilt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Da de så frimodigheten hos Peter og Johannes og skjønte at de var ulærde og lekmenn, undret de seg. De kjente dem også igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.

  • 82%

    15De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,

    16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.

    17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.

    18De kalte dem inn og påla dem strengt at de overhodet ikke måtte tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

    20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.

    21De truet dem ytterligere og lot dem gå, for de fant ingen måte å straffe dem på, på grunn av folket; alle priste nemlig Gud for det som hadde hendt.

    22For den mannen som dette helbredelsestegnet var skjedd med, var over førti år gammel.

    23Da de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 79%

    7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?

    8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd: Rådsherrer for folket og Israels eldste,

    9når vi i dag blir avhørt for en velgjerning mot et sykt menneske, og hvordan han er blitt helbredet,

    10så skal dere alle og hele Israels folk vite: Det er ved navnet til Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde—ved ham står denne mannen frisk foran dere.

  • 77%

    8Han sprang opp, sto og begynte å gå. Han gikk sammen med dem inn i templet, mens han gikk omkring, hoppet og priste Gud.

    9Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.

    10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.

    11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.

    12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?

  • 4Men de tidde. Da tok han tak i mannen, helbredet ham og lot ham gå.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 10Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.

  • 73%

    3Så ble de der en god stund og talte frimodig i tillit til Herren, som vitnet om nådens ord ved å la tegn og under skje ved deres hender.

    4Folket i byen ble delt: noen holdt med jødene, andre med apostlene.

  • 73%

    12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.

    13Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.

  • 27De førte dem inn, stilte dem for Rådet, og øverstepresten forhørte dem:

  • 16Ved troen på hans navn har dette navnet gjort denne mannen, som dere ser og kjenner, sterk; ja, den tro som er gjennom ham har gitt ham full førlighet, like for øynene på dere alle.

  • 46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde

  • 72%

    9Han lyttet til Paulus som talte. Paulus så nøye på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,

    10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.

  • 40De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.

  • 26Men de klarte ikke å fange ham på noe ord foran folket. De undret seg over svaret hans og tidde.

  • 12De spurte: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta båren din og gå?

  • 33Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.

  • 12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.

  • 7Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.

  • 6Det kunne de ikke svare ham på.

  • 7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?

  • 34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, sto fram i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut en kort stund.

  • 4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.

  • 31Slik undret folkemengdene seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde se, og de priste Israels Gud.

  • 12Alle var forundret og rådløse; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?

  • 4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, av apostlene og de eldste, og de fortalte alt Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den demonbesatte var blitt satt fri.

  • 8Da folkemengdene så det, ble de grepet av undring og priste Gud, som hadde gitt mennesker slik myndighet.

  • 33Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

  • 12Og han reiste seg straks, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt ute av seg av undring. De lovpriste Gud og sa: Aldri har vi sett noe slikt.

  • 20Eller la disse selv si om de fant noen urett hos meg da jeg sto foran rådet,

  • 1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne bort til dem.