Daniel 12:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg, Daniel, så, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og én på den andre elvebredden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 10:4-6 : 4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris. 5 Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde.
  • Dan 10:10 : 10 Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
  • Dan 10:16 : 16 Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    6Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»

    7Jeg hørte mannen kledd i lin, han som var over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: «Det blir for en tid, tider og en halv tid. Når makten til det hellige folket blir knust, skal alt dette ta slutt.»

    8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»

    9Han sa: «Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og forseglet til endetiden.»

  • 74%

    15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.

    16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."

    17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."

  • Dan 8:1-3
    3 vers
    73%

    1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid fikk jeg, Daniel, et syn, etter det synet som først hadde vist seg for meg.

    2I synet så jeg at jeg var i borgen i Susa, som ligger i provinsen Elam. I synet så jeg at jeg sto ved elven Ulai.

    3Jeg løftet blikket og så: En vær sto foran elven. Den hadde to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram sist.

  • 72%

    5Han målte opp nye tusen – det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget. Det var vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.

    6Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn?» Så førte han meg tilbake og lot meg komme til elvebredden.

    7Da jeg kom tilbake, se, langs elvebredden sto det svært mange trær på den ene og den andre siden.

  • 71%

    7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.

    8Jeg ble igjen alene og så dette store synet. Det fantes ikke kraft igjen i meg; ansiktsfargen min bleknet, og jeg klarte ikke å holde på styrken.

  • 71%

    15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.

    16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.

  • Dan 7:2-3
    2 vers
    70%

    2Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.

    3Fire store dyr steg opp av havet, hvert av dem forskjellig fra de andre.

  • 4Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.

  • 7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.

  • 3Og to oliventrær ved den, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.

  • 68%

    4Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris.

    5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.

  • 67%

    10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.

    11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg, og stå oppreist på plassen din! For nå er jeg sendt til deg. Mens han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.

    12Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og å ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

    13Fyrsten over Persias rike stod meg imot i tjueen dager. Men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Da ble jeg værende der hos Persias konger.

  • 67%

    11Det finnes en mann i riket ditt som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det funnet i ham lys, innsikt og visdom som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene.

    12For en usedvanlig ånd, kunnskap og innsikt, evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter ble funnet i ham, i Daniel, som kongen ga navnet Beltesasar. La nå Daniel bli kalt, så skal han gi tolkningen.

  • 17Da sa farao til Josef: «I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen.

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da priste Daniel himmelens Gud.

  • 2Han lot meg gå omkring dem, rundt og rundt. Og se, det var svært mange over hele dalen, og se, de var meget tørre.

  • 25Da førte Ariok i all hast Daniel inn for kongen og sa til ham: «Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan gjøre tydningen kjent for kongen.»

  • 6Den kom bort til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i raseri og med all sin kraft.

  • 5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.

  • 14Han sa: Dette er de to som er salvet med olje, som står hos Herren over hele jorden.

  • 17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.

  • 20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,

  • 2Så førte han meg ut gjennom nordporten og tok meg utenom, til den ytre porten som vender mot øst. Og se, det sildret vann fra høyre side.

  • 28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:

  • 2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.

  • 19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.

  • 3Herren viste meg fire smeder.

  • 27Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.

  • 17Så gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, vennene sine.

  • 2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.

  • 11Da sa Daniel til tilsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • 5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.

  • 1Da to fulle år var gått, drømte farao: Se, han sto ved Nilen.