Daniel 12:6
Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»
Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?
Den ene sa til mannen kledd i linklær, som sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på underene?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, og som sto ovenfor elvens vann: Hvor lenge skal det være til enden på disse underfulle ting?
En av dem sa til mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet: "Hvor lenge vil det ta før disse utrolige hendelsene skjer?"
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over vannet i elven: Hvor lenge vil det være til slutten av disse underne?
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som stod over vannene i elven: Hvor lenge vil det gå før disse underverkene skjer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før disse forunderlige ting får en ende?
En av dem sa til mannen som var kledd i lin, han som sto over elvens vann: Hvor lenge vil det gå før enden på disse under skjer?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Og den ene sa til mannen kledd i lin, som sto ved elvens vann: «Hvor lenge skal det vare før disse underverkene fullbyrdes?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Den ene sa til mannen kledd i linklær som stod over elvens vann: «Hvor lenge skal det gå før slutten på disse underfulle tingene er?»
One of them said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, "How long will it be until the end of these wondrous things?"
Den ene sa til mannen kledd i lin som sto over elvevannet: Hvor lenge vil det gå før disse underfulle tingene tar slutt?
Og (den Ene) sagde til den Mand, (som var) iført i de linnede (Klæder), som (stod) oven ved Flodens Vand: Hvorlænge (skal det vare), til disse underlige Ting (skulle faae) Ende?
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?
And one said to the man clothed in linen, who was upon the waters of the river, "How long shall it be to the end of these wonders?"
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over vannet i elven: Hvor lenge skal det drøye før slutten på disse merkverdighetene kommer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, 'Hvor lenge skal det vare til enden av disse underne?'
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, Hvor lenge skal det gå før slutten på disse under skjer?
Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
And one of the sayde vnto him, which was clothed in lynnynge, and stode aboue vpon the waters of the floude: How longe shall it be to the ende of these wonderous workes?
And one saide vnto the man clothed in linen, which was vpon ye waters of the riuer, When shalbe the ende of these wonders?
And one sayde vnto the man clothed in linnen, whiche was ouer the waters of the riuer, When shal the ende of these wonders be?
And [one] said to the man clothed in linen, which [was] upon the waters of the river, How long [shall it be to] the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
and he saith to the one clothed in linen, who `is' upon the waters of the flood, `Till when `is' the end of these wonders?'
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And I said to the man clothed in linen, who was over the waters of the river, How long will it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen who was above the waters of the river,“When will the end of these wondrous events occur?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg hørte mannen kledd i lin, han som var over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: «Det blir for en tid, tider og en halv tid. Når makten til det hellige folket blir knust, skal alt dette ta slutt.»
8Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
9Han sa: «Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og forseglet til endetiden.»
10Mange skal bli renset, hvitnet og lutret. De lovløse skal gjøre det onde, og ingen av de lovløse skal forstå. Men de forstandige skal forstå.
11Fra den tiden da det daglige offeret blir tatt bort og den ødeleggende styggedommen blir satt opp, er det 1290 dager.
12Salig er den som venter og når fram til de 1335 dagene.
13Men du, gå mot enden! Du skal få hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.
4Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare omkring, og kunnskapen skal øke.
5Jeg, Daniel, så, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og én på den andre elvebredden.
19Han sa: "Se, jeg gjør deg kjent med det som skal skje ved slutten av vreden, for det gjelder den fastsatte tiden for enden."
15Jeg, Daniel, ble urolig i ånden min i mitt indre, og synene i hodet mitt forferdet meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
13Jeg hørte en hellig en tale, og en annen hellig en sa til den som talte: "Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og overtredelsen som ødelegger, at både helligdommen og hæren blir overgitt til å tråkkes ned?"
14Han sa til meg: "Til to tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset."
15Da jeg, Daniel, hadde sett synet, søkte jeg forståelse. Da sto det en foran meg som så ut som en mann.
16Jeg hørte en menneskestemme over Ulai. Den ropte og sa: "Gabriel, gi denne mannen innsikt i synet."
17Han kom der jeg sto, og da han kom, ble jeg grepet av redsel og falt på mitt ansikt. Han sa til meg: "Forstå dette, menneske! For synet gjelder endetiden."
6Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn?» Så førte han meg tilbake og lot meg komme til elvebredden.
26Synet om kvelder og morgener som er sagt, er sant. Men du skal holde synet skjult, for det gjelder mange dager.
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Synet han skuer, gjelder mange dager; han profeterer om fjerne tider.»
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
25Han skal tale ord mot Den høyeste, og Den høyestes hellige skal han slite ut. Han vil sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
3Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkestrie.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble et budskap åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltesassar. Budskapet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og han fikk innsikt i synet.
2Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
14Jeg er kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder dager som ennå kommer.
1På den tiden skal Mikael, den store fyrsten som verner om ditt folk, stå fram. Det blir en trengselstid som det aldri har vært siden det ble et folk, helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget – alle som er innskrevet i boken.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Dette er efaen som kommer ut. Og han sa: Dette er deres utseende i hele landet.
9Da sa jeg: Hva er dette, min herre? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
4Da spurte jeg engelen som talte med meg: Hva er dette, herre?
14som sa til den sjette engelen, han som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.
3Mannen gikk østover med en målesnor i hånden. Han målte opp tusen alen og lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
24Sytti uker er fastsatt over ditt folk og din hellige by for å sette en stopper for overtredelsen, gjøre ende på synden og sone skylden, for å føre fram en evig rettferd, for å stadfeste syn og profet og for å salve det aller helligste.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
8Han sa til meg: «Dette vannet renner ut mot den østlige regionen og flyter ned gjennom Arabasletten. Når det kommer til havet, til den salte sjøen, blir vannet der friskt.
2Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.
16Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
6Kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun der skal bli tatt vare på i 1 260 dager.