Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: Hvor lenge, hellige og sannferdige Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten fra det fjerde livsvesenet si: «Kom og se.»
8Og jeg så, og se, en gulblek hest; og navnet på ham som satt på den, var Døden, og Dødsriket fulgte med ham. Og de fikk myndighet over en fjerdedel av jorden til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og ved jordens ville dyr.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
11Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.
6For de har utøst blodet til de hellige og profetene, og du har gitt dem blod å drikke; de fortjener det.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
16Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
10Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøste blod bli kjent blant folkene for våre øyne.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
14Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen. De har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
18Jord, dekk ikke mitt blod, og la det ikke finnes noe sted for mitt rop.
6De har myndighet til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene de profeterer. Og de har myndighet over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.
9Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
10Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på det gylne alteret som står foran Gud,
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Da han ropte, lot de sju tordnene høre sine røster.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
10Da hørte jeg en høy røst i himmelen som sa: Nå er frelsen kommet, og kraften og Guds rike, og hans Salvedes myndighet. For anklageren av våre søsken er blitt kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt.
11De har seiret over ham ved Lammets blod og ved ordet i sitt vitnesbyrd. De holdt ikke livet sitt så kjært at de vek tilbake for døden.
7Skulle ikke Gud så gjøre rett for sine utvalgte, som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
3De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
10Da sa han: «Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut fra vinpressen, helt opp til bisselen på hestene, over en strekning på seksten hundre stadier.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste, for jordens høst er moden.
3De lot deres blod flyte som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.