Johannes' åpenbaring 6:16
Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Og de sa til fjellene og klippene: "Fall på oss, og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede."
Og de sier til fjellene og steinene: "Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede;"
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens Lam.
og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for hans ansikt, han som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:
Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de ropte til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ham som sitter på tronen og for Lammet sin vrede.»
og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
og de sa til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede!
Og de sa til fjellene og klippene, Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede.
And they said to the mountains and the rocks, 'Fall on us and hide us from the face of the one seated on the throne and from the wrath of the Lamb!'
Og de ropte til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.'
og sagde til Bjergene og Klipperne: Styrter over os og skjuler os for hans Aasyn, som sidder paa Thronen, og for Lammets Vrede!
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss, og skjul oss for ansiktet til han som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb:
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
De sa til fjellene og steinene: "Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,
Og de sa til fjellene og klippene: 'Fall over oss og skjul oss for ansiktet til Ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede,'
Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
Og de ropte til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
and sayde to the hylles and rockes: fall on vs and hyde vs from the presence of him that sytteth on the seate and from the wrath of the lamb
and sayde to the hylles, and rockes: fall on vs, and hyde vs from the presence of him that sytteth on the seate, and from the wrath of the lambe,
And said to the mountaines & rocks, Fal on vs, and hide vs from the presence of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lambe.
And sayde to the hylles & rockes, fall on vs, and hyde vs from the presence of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the lambe:
And said to the mountains and rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
They told the mountains and the rocks, "Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb,
and they say to the mountains and to the rocks, `Fall upon us, and hide us from the face of Him who is sitting upon the throne, and from the anger of the Lamb,'
and they say to the mountains and to the rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
and they say to the mountains and to the rocks, Fall on us, and hide us from the face of him that sitteth on the throne, and from the wrath of the Lamb:
And they say to the mountains and to the rocks, Come down on us, covering us from the face of him who is seated on the high seat, and from the wrath of the Lamb:
They told the mountains and the rocks, "Fall on us, and hide us from the face of him who sits on the throne, and from the wrath of the Lamb,
They said to the mountains and to the rocks,“Fall on us and hide us from the face of the one who is seated on the throne and from the wrath of the Lamb,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
11Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det rystes av en sterk vind.
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
15Og jordens konger, stormennene, de rike, hærførerne og de mektige, hver slave og hver fri, skjulte seg i hulene og blant klippene i fjellene.
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
18Og det kom røster og tordenskrall og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at det ikke har vært maken siden det ble mennesker på jorden, et jordskjelv så stort, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
21for å gå inn i bergkløfter og fjellrevner for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
6I elveleiers raviner må de bo, i hull i jorden og blant klipper.
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
10Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens redsel og for hans høye majestet.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og paktens ark ble synlig i hans tempel. Det kom lyn og røster og tordendrønn og jordskjelv og kraftig hagl.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
6Hvem kan holde stand for hans vrede, hvem kan reise seg mot gløden av hans harme? Hans vrede blir utøst som ild, og klippene knuses av ham.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
19Da går de inn i hulene i klippene og i jordhuler for Herrens redsel og for hans høye majestet når han reiser seg for å skremme jorden.
6Da disiplene hørte det, falt de ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
8Ondskapens offerhauger, Israels synd, skal bli utslettet; torne og tistel skal gro over deres altere. Da skal de si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»
9Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med en røst som torden: «Kom og se.»
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
21Da må de som er i Judea, flykte til fjellene; de som er inne i byen, må komme seg ut; og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
15En dag med vrede er den dagen, en dag med trengsel og angst, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke.
20Gå, mitt folk, gå inn i dine kamre og lukk dørene bak deg! Skjul deg et lite øyeblikk, til vreden har gått forbi.
21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal blottlegge sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
14Når dere ser den ødeleggende styggedom som profeten Daniel har talt om, stå der hvor den ikke skal stå – den som leser, han forstå det – da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister; solen og månen blir mørke, og stjernene tar tilbake sin glans.
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
13Folkeslag bruser som mange vann; men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget som agner på fjellene for vinden, som en virvlende tistel foran stormen.
18Den som flykter for redselens rop, faller i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For himmelens sluser er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
16Og de samlet dem på det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
8Og alle som bor på jorden, de som ikke har sine navn skrevet i livets bok som tilhører Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse, skal tilbe det.
2Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød, alltid nær.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
30Slik skal det være den dagen Menneskesønnen åpenbares.
6Og det åpnet sin munn til blasfemi mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, og dem som bor i himmelen.