Johannes' åpenbaring 16:9
Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble rammet av sterk varme, og de spottet navnet til Gud, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av sterk varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den voldsomme heten og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor hete, og de spottet Guds navn, ham som har makten over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble forbrent av intens varme, de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av stor hete og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og mennesker ble sviet av en intens varme og hånet Guds navn, han som har makten over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble brent av den store heten, og de hånte Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
They were scorched by the intense heat, and they blasphemed the name of God who has power over these plagues. But they refused to repent and glorify him.
Menneskene ble brent med en intens hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, men de omvendte seg ikke og gav ham ikke ære.
Og Menneskene brændte i stor Hede og bespottede Guds Navn, som haver Magt over disse Plager; og de omvendte sig ikke til at give ham Ære.
And men we scorched with gat heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they pented not to give him glory.
Menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God who has power over these plagues; and they did not repent to give Him glory.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
Menneskene ble svidd av den store varmen, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Og menneskene ble svidd av stor hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Menneskene ble brent med sterk hete, og de spottet Guds navn, han som hadde makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av den store heten, og de spottet navnet til Gud som har makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And the men raged in gret heate and spake evyll of the name of God which had power over those plages and they repented not to geve him glory.
And the men raged in gret heate, and spake euell of the name of God, which had power ouer those plages, and they repented not, to geue him glory.
And men boyled in great heate, and blasphemed the Name of God, which hath power ouer these plagues, and they repented not, to giue him glorie.
And men boyled in great heate, and blasphemed the name of God whiche hath power ouer these plagues, & they repented not, to geue hym glorie.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
and men were scorched with great heat, and they did speak evil of the name of God, who hath authority over these plagues, and they did not reform -- to give to Him glory.
And men were scorched men with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were scorched with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were burned with great heat: and they said evil things against the name of the God who has authority over these punishments; and they were not turned from their evil ways to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
Thus people were scorched by the terrible heat, yet they blasphemed the name of God, who has ruling authority over these plagues, and they would not repent and give him glory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen helte skålen sin ut over den store elven Eufrat, og vannet i den tørket ut, for at veien skulle bli forberedt for kongene fra Østen.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
8Den fjerde engelen helte skålen sin ut over solen, og det ble gitt den å svi menneskene med ild.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
2Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
3Den andre engelen helte skålen sin i havet, og det ble til blod, som blodet av en død. Hvert levende vesen i havet døde.
4Den tredje engelen helte skålen sin i elvene og kildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.
18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.
19For deres makt ligger i munnene deres og i halene. For halene deres er like slanger; de har hoder, og med dem gjør de skade.
20Og de andre menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger; de sluttet heller ikke å tilbe demonene og avgudene av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå.
21Og de omvendte seg ikke fra sine drap, heller ikke fra sin trolldom, sin hor eller sine tyverier.
17Den sjuende engelen helte skålen sin ut i luften. Da kom det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen, som sa: "Det er skjedd."
18Og det kom røster og tordenskrall og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at det ikke har vært maken siden det ble mennesker på jorden, et jordskjelv så stort, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
21Og svære hagl, tunge som talenter, falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.
2Han åpnet brønnen i avgrunnen, og røyk steg opp fra brønnen, som røyken fra en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.
3Fra røyken kom det gresshopper ut på jorden, og de fikk makt som skorpionene på jorden har.
4Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt eller noe tre, men bare menneskene som ikke har Guds segl på pannene.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe, men pine i fem måneder. Og pinen de volder, er som når en skorpion stikker et menneske.
6I de dagene skal menneskene søke døden, men ikke finne den. De skal lengte etter å dø, men døden flykter fra dem.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
6De har myndighet til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene de profeterer. Og de har myndighet over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
6Og det åpnet sin munn til blasfemi mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, og dem som bor i himmelen.
10De har haler som ligner skorpioners, og i halene var det brodder; og de har makt til å skade menneskene i fem måneder.
16Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
8i flammende ild, idet han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
9De dro opp over jordens vide flate, og de omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
6Derfor har en forbannelse fortært jorden, og de som bor der må bøte. Derfor brenner jordens innbyggere, og det blir bare få mennesker igjen.
13Det gjør store tegn, ja, det får til og med ild til å falle ned fra himmelen til jorden for øynene på menneskene.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
12Den fjerde engelen blåste i trompeten, og en tredel av solen, en tredel av månen og en tredel av stjernene ble rammet, slik at en tredel av dem ble formørket. En tredel av dagen mistet lyset, og natten likeså.
16De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste; solen skal heller ikke svi dem, heller ikke noen brennende hete.
9Det skal bli til fint støv over hele Egypt, og det skal bli byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele Egypt.
10De tok ovnssot og sto framfor farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
24De skal gå ut og se på likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For marken som tærer på dem, dør ikke, og ilden deres skal ikke slukkes; de blir til avsky for alle mennesker.