Johannes' åpenbaring 16:10
Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
Den femte engelen helte skålen sin ut over dyrets trone, og riket dets ble mørklagt; og de bet seg i tungen av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble fylt av mørke. De bet seg i tungen av smerte
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble formørket. De bet seg i tungen av smerte
Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble lagt i mørke. Og folk bet seg i tungen av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål over beistet sitt sete; og hans rike var fylt med mørke; og de tygde sine tunger av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone; og det ble mørkt i hans rike; og de bet seg i leppene.
Og den femte engelen hellte sin skål ut over dyrets trone; og hans rike var fullt av mørke; og de beit seg i tungen av smerte,
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket ble formørket. De tygget tungene av smerte,
Og den femte engel helte sin skål ut over dyrets trone; og dets rike ble formørket, og de bet sine tunger av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og dyrets rike ble fylt av mørke. Folk bet seg i tungen av smerte,
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone; og hans rike ble fylt med mørke, og de tygget tungen sin av smerte,
Og den femte engel helte sin flaske ut over dyrets trone; og kongeriket hans var fylt med mørke, og de gnagde sine tunger av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble fylt med mørke, og menneskene tygget tungen av smerte.
Og den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble fylt med mørke, og menneskene tygget tungen av smerte.
Den femte engelen tømte sin skål på dyrets trone, og dets rike ble mørklagt. Menneskene bet seg i tungen av smerte.
The fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast, and its kingdom was plunged into darkness. People gnawed their tongues in agony,
Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone, og det ble mørke i dets rike. Menneskene bet sine tunger av smerte.
Og den femte Engel udgød sin Skaal paa Dyrets Throne; og dets Rige blev formørket, og de tyggede deres Tunger af Pine,
And the fifth angel poud out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
Den femte engelen helte sin skål ut over dyrets trone, og dets rike ble formørket; menneskene bet seg i tungene av smerte.
And the fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues because of pain,
And the fifth angel poured out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og hans rike ble formørket. De bet seg i tungen av smerte,
Og den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og dets rike ble formørket, og de tygget sine tunger av smerte.
Den femte tømte sin skål på dyrets trone; og hans rike ble formørket; og de tygget sine tunger av smerte.
Og den femte helte ut det som var i hans skål over dyrets trone; og dets rike ble formørket, og de bet tungen av smerte.
And the fifte angell poured out his vyall apon the seate of the beste and his kyngdome wexed derke and they gnewe their tonges for sorow
And the fifte angell poured out his vyall vpon the seate of the beest, and his kyngdome wexed derke, and they gnewe their tonges for sorowe,
And the fifth Angel powred out his viall vpon the throne of the beast, and his kingdome waxed darke, and they gnawed their tongues for sorowe,
And the fifth angell powred out his viall vpon the seate of the beast, and his kyngdome waxed darke, & they gnewe their tongues for sorowe,
And the fifth angel poured out his vial upon the seat of the beast; and his kingdom was full of darkness; and they gnawed their tongues for pain,
The fifth poured out his bowl on the throne of the beast, and his kingdom was darkened. They gnawed their tongues because of the pain,
And the fifth messenger did pour out his vial upon the throne of the beast, and his kingdom did become darkened, and they were gnawing their tongues from the pain,
And the fifth poured out his bowl upon the throne of the beast; and his kingdom was darkened; and they gnawed their tongues for pain,
And the fifth poured out his bowl upon the throne of the beast; and his kingdom was darkened; and they gnawed their tongues for pain,
And the fifth let what was in his vessel come out on the high seat of the beast; and his kingdom was made dark; and they were biting their tongues for pain.
The fifth poured out his bowl on the throne of the beast, and his kingdom was darkened. They gnawed their tongues because of the pain,
Then the fifth angel poured out his bowl on the throne of the beast so that darkness covered his kingdom, and people began to bite their tongues because of their pain.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen helte skålen sin ut over den store elven Eufrat, og vannet i den tørket ut, for at veien skulle bli forberedt for kongene fra Østen.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.
2Den første gikk bort og helte skålen sin ut over jorden. Da kom det et vondt og smertefullt sår over de menneskene som hadde dyrets merke og som tilba dyrets bilde.
3Den andre engelen helte skålen sin i havet, og det ble til blod, som blodet av en død. Hvert levende vesen i havet døde.
4Den tredje engelen helte skålen sin i elvene og kildene, og de ble til blod.
8Den fjerde engelen helte skålen sin ut over solen, og det ble gitt den å svi menneskene med ild.
9Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe, men pine i fem måneder. Og pinen de volder, er som når en skorpion stikker et menneske.
10De har haler som ligner skorpioners, og i halene var det brodder; og de har makt til å skade menneskene i fem måneder.
11De har en konge over seg, engelen for avgrunnen. På hebraisk er navnet hans Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført.
17Den sjuende engelen helte skålen sin ut i luften. Da kom det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen, som sa: "Det er skjedd."
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.
19For deres makt ligger i munnene deres og i halene. For halene deres er like slanger; de har hoder, og med dem gjør de skade.
20Og de andre menneskene som ikke ble drept av disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders gjerninger; de sluttet heller ikke å tilbe demonene og avgudene av gull, sølv, bronse, stein og tre, som verken kan se eller høre eller gå.
10Den tredje engelen blåste i trompeten. En stor stjerne falt fra himmelen, brennende som en fakkel; den falt over en tredel av elvene og over vannkildene.
11Stjernen heter Malurt. En tredel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.
12Den fjerde engelen blåste i trompeten, og en tredel av solen, en tredel av månen og en tredel av stjernene ble rammet, slik at en tredel av dem ble formørket. En tredel av dagen mistet lyset, og natten likeså.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
5Om noen vil gjøre dem ondt, går det ild ut av munnen deres og fortærer fiendene deres. Ja, om noen vil gjøre dem ondt, må han bli drept på den måten.
6De har myndighet til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dagene de profeterer. Og de har myndighet over vannene til å gjøre dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Og det ble gitt ham nøkkelen til brønnen i avgrunnen.
2Han åpnet brønnen i avgrunnen, og røyk steg opp fra brønnen, som røyken fra en stor ovn. Solen og luften ble formørket av røyken fra brønnen.
3Fra røyken kom det gresshopper ut på jorden, og de fikk makt som skorpionene på jorden har.
9Og da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.
10Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
10Og Djevelen, han som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, der hvor dyret og den falske profeten er, og de skal pines dag og natt i all evighet.
22Han ser mot jorden, og se: nød og mørke, dyp angst og nattemørke; han blir drevet inn i tett mørke.
2Dyret jeg så, lignet en leopard; føttene var som en bjørns, og munnen var som en løves munn. Og dragen gav det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
19Så kastet engelen sigden sin i jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i den store vinpressen for Guds vrede.
10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
11Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende og hører til de sju, og det går bort til fortapelse.
12De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret.
13Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
16Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
15Ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav, og han trår vinpressen med vinen av Guds, Den allmektiges, harme og vrede.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn, lyn og jordskjelv.
8De blir forferdet; rier og smerter griper dem, de vrir seg som en fødende kvinne. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres er flammende røde.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.