Johannes' åpenbaring 18:9
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
Jordens konger, de som har drevet hor med henne og levd i luksus sammen med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røyken fra hennes brann,
Og jordens konger, som drev hor og levde i overdåd med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har begått utukt og levd i velstand med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning.
Og jordens konger som har levd i utukt med henne, og levd i overdådighet med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes ild.
Og kongene på jorden, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning,
Jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann,
Jordens konger som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og klage over henne når de ser røyken av hennes brann.
Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og sørge for henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har deltatt i utukt og levd i luksus sammen med henne, skal sørge over henne og klage da de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus sammen med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus sammen med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann.
The kings of the earth who committed sexual immorality with her and lived in luxury will weep and mourn over her when they see the smoke of her burning.
Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og Jordens Konger skulle begræde hende og hyle over hende, de, som have bolet og drevet Vellyst med hende, naar de see Røgen af hendes Brand;
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
Jordens konger, som har drevet utukt og levd i overdådig luksus med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived luxuriously with her, shall mourn and lament for her, when they see the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
Kongene på jorden, som drev utukt og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brenning,
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og slå seg for brystet over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og kongene på jorden, som drev utukt og levde i sanselighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann,
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
And the kynges of the erth shalbe wepe her and wayle over her which have committed fornicacion with her and have lyved wantanly with her when they shall se the smoke of her burnyng
And the kynges of the earth shal bewepe her and wayle ouer her, which haue committed fornicacion and lyued wantanly with her, when they shal se the smoke of her burnynge,
And the kings of the earth shall bewayle her, and lament for her, which haue committed fornication, and liued in pleasure with her, when they shall see that smoke of that her burning,
And they shal bewayl her, & the kinges of the earth shall lament for her, which haue committed fornication with her, & haue lyued wantonly with her, when they shal see the smoke of her burnyng.
¶ And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
The kings of the earth, who committed sexual immorality and lived wantonly with her, will weep and wail over her, when they look at the smoke of her burning,
and weep over her, and smite themselves for her, shall the kings of the earth, who with her did commit whoredom and did revel, when they may see the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who committed fornication and lived wantonly with her, shall weep and wail over her, when they look upon the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who committed fornication and lived wantonly with her, shall weep and wail over her, when they look upon the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who made themselves unclean with her, and in her company gave themselves up to evil, will be weeping and crying over her, when they see the smoke of her burning,
The kings of the earth, who committed sexual immorality and lived wantonly with her, will weep and wail over her, when they look at the smoke of her burning,
Then the kings of the earth who committed immoral acts with her and lived in sensual luxury with her will weep and wail for her when they see the smoke from the fire that burns her up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne drev jordens konger hor, og de som bor på jorden, ble drukne av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
10De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last.
12Last av gull og sølv, av edelsteiner og perler; av fint lin og purpur og silke og skarlagen; alle slags sitrontre, alle slags kar av elfenben, alle slags kar av det mest kostbare tre, av bronse, jern og marmor;
14Og frukten som din sjel begjærte, er gått bort fra deg; alt det kostelige og strålende er gått bort fra deg, og aldri mer skal du finne dem.
15Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
16og sier: Ve, ve over den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelsteiner og perler!
17For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
19De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
8En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
23Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
22Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som begår ekteskapsbrudd med henne, kaster jeg i stor trengsel, dersom de ikke vender om fra sine gjerninger.
17Babels sønner kom til henne i kjærlighetsleiet; de gjorde henne uren med sin horedom, og hun ble uren ved dem. Så fikk hun avsky for dem.
4For de mange horegjerningene til den forførende prostituerte, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag med sine horegjerninger og slekter med sine trolldommer.
41De skal brenne husene dine med ild og fullbyrde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg gjør ende på ditt horeliv, og heller ikke betaling skal du gi mer.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
7Babylon var en gullbeger i Herrens hånd, hun gjorde hele jorden drukken. Av vinen hennes drakk folkene, derfor ble folkene fra seg av raseri.
8Brått har Babylon falt og er knust. Klage over henne! Hent balsam til hennes smerte, kanskje kan hun bli helbredet.
18så dere kan spise kjøtt av konger og kjøtt av hærførere, kjøtt av mektige menn, kjøtt av hester og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, både frie og slaver, små og store.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.
19Babylon, rikets pryd, kaldeernes stolte prakt, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
18Av disse tre ble en tredjedel av menneskene drept: av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnene deres.
21Og de omvendte seg ikke fra sine drap, heller ikke fra sin trolldom, sin hor eller sine tyverier.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!