Johannes' åpenbaring 7:16
De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste; solen skal heller ikke svi dem, heller ikke noen brennende hete.
De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste; solen skal heller ikke svi dem, heller ikke noen brennende hete.
De skal ikke lenger hungre og ikke mer tørste; solen skal heller ikke lenger steke dem, heller ikke noen hete.
De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste. Solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
De skal ikke lenger sulte og ikke lenger tørste. Verken solen eller noen hete skal falle på dem.
De skal ikke hungre mer, og de skal ikke tørste mer; heller ikke skal solen lyse på dem, eller noen varme.
De skal ikke sulte mer, heller ikke tørste mer; solen skal ikke falle på dem, eller noe annet hete.
De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer; solen skal ikke skinne på dem, og heller ikke varme.
De skal ikke lenger sulte eller tørste. Solen skal ikke ramme dem, heller ikke noen brennende hete.
De skal ikke lenger hungre, heller ikke tørste. Sola skal ikke falle på dem, og ingen hete.
De skal ikke lenger sulte, og ikke lenger tørste; solen skal ikke slå dem, ingen hede skal plage dem.
De skal ikke lenger sulte, heller ikke tørste; solen skal ikke lenger brenne dem, og heller ikke noen hete.
De skal aldri mer kjenne sult eller tørke; solen skal ikke lenger brenne over dem, heller ikke noen intens varme.
De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal heller ikke falle på dem, heller ikke noen hete.
De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal heller ikke falle på dem, heller ikke noen hete.
De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke falle på dem, eller enhver hete.
They will no longer hunger or thirst, nor will the sun beat down on them, nor any scorching heat.
De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke falle på dem, ei heller noen brennende hete.
De skulle ikke hungre mere, ei heller tørste mere, Solen skal ei heller falde paa dem, ei heller nogen Hede.
They shall hunger no mo, neither thirst any mo; neither shall the sun light on them, nor any heat.
De skal ikke lenger sulte eller tørste, og solen skal ikke brenne dem, heller ikke noen varme.
They shall neither hunger anymore nor thirst anymore; neither shall the sun strike them, nor any heat.
They shall hunger no more, neither thirst any more; neither shall the sun light on them, nor any heat.
De skal aldri mer sulte, heller ikke tørste mer; solen skal heller ikke brenne på dem, ei heller noen hete,
De skal ikke lenger sulte eller tørste, solen skal ikke falle på dem, eller noen brennende hete,
De skal ikke sulte mer, heller ikke tørste mer; solen skal ikke slå dem, heller ikke noen varme,
De skal aldri mer sulte eller tørste, og solen eller noen hete skal ikke ramme dem lenger.
They shalt honger no more nether thyrst nether shall the sunne lyght on them nether eny heate:
They shal honger nomore nether thyrst, nether shal the sonne lyght on them, nether eny heate:
They shall hunger no more, neither thirst any more, neither shall the sunne light on them, neither any heate.
They shall hunger no more, neither thirst, neither shall the sunne lyght on them, neither any heate.
They shall hunger no more, neither thirst any more; neither shall the sun light on them, nor any heat.
They will never be hungry, neither thirsty any more; neither will the sun beat on them, nor any heat;
they shall not hunger any more, nor may the sun fall upon them, nor any heat,
They shall hunger no more, neither thirst any more; neither shall the sun strike upon them, nor any heat:
They shall hunger no more, neither thirst any more; neither shall the sun strike upon them, nor any heat:
They will never be in need of food or drink: and they will never again be troubled by the burning heat of the sun:
They will never be hungry, neither thirsty any more; neither will the sun beat on them, nor any heat;
They will never go hungry or be thirsty again, and the sun will not beat down on them, nor any burning heat,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17For Lammet, som står midt på tronen, skal være deres hyrde og lede dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
10De skal ikke hungre og ikke tørste, verken brennende hete eller sol skal slå dem. Han som viser dem barmhjertighet, skal lede dem, han skal føre dem til vannkilder.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
3Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på pannen deres.
5Det skal ikke lenger være natt der, og de trenger ikke lys fra lampe eller sol, for Herren Gud lyser over dem. Og de skal herske i all evighet.
4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer, for det som var før, er borte.
22Noe tempel så jeg ikke i den, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel.
23Byen trenger ikke sol eller måne til å skinne på den, for Guds herlighet har opplyst den, og dens lampe er Lammet.
25Portene dens skal aldri stenges om dagen, og natt skal det ikke være der.
6Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.
12De skal komme og juble på Sions høyde, stråle over Herrens gode gaver: korn, ny vin og fersk olje, og over småfe og storfe. Deres liv skal være som en velvannet hage, og de skal ikke lenger vansmekte.
14Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste; for det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din pryd.
20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake. For Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.
19De blir ikke til skamme i ulykkens tid, i hungerens dager blir de mette.
6Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.
10skal også han selv drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans harmes beger; og han skal pines med ild og svovel for de hellige englene og for Lammet.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
27Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen slumrer eller sover. Beltet løsnes ikke om hoftene, og ingen sandalrem ryker.
8Den fjerde engelen helte skålen sin ut over solen, og det ble gitt den å svi menneskene med ild.
9Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
5I deres munn ble det ikke funnet svik; for de er ulastelige foran Guds trone.
35Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.
27Ingenting urent skal noen gang komme inn, heller ikke den som gjør avskyelige ting og løgn, men bare de som er skrevet inn i livets bok, Lammets bok.
25Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal spise halm som oksen, og slangen – støv skal være dens mat. Ingen skal gjøre skade eller ødelegge på hele mitt hellige fjell, sier Herren.
28De skal ikke mer være bytte for folkene, og markens dyr skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.
29Jeg vil reise for dem en plantning til ære, og de skal ikke lenger være ofre for hungersnød i landet og ikke lenger bære folkenes skam.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre døden ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
8Hvor dyrebar er din miskunn, Gud! Menneskebarn søker ly i skyggen av dine vinger.
11Herren skal alltid lede deg, han skal mette deg i tørre strøk og styrke dine ben. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde der vannet aldri svikter.
9Der skal det ikke være noen løve, intet rovdyr skal gå opp på den; de finnes ikke der. Men de gjenløste skal vandre der.
3Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har merket vår Guds tjenere med seglet på pannene deres.
11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.
21Han skal dra omkring i landet, plaget og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud. Så vender han blikket oppover.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Naken overnatter de uten klær; de har ikke dekke i kulden.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarken. Vann lot han strømme for dem fra klippen; han kløvde klippen, og vannet fløt.
17De hjelpeløse og fattige søker etter vann, men det finnes ikke; tungen deres er tørr av tørst. Jeg, Herren, vil svare dem, Israels Gud vil ikke forlate dem.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Og han viste meg en ren elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone.
13Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
17Når det blir varmt, tørker de inn; i heten blir de borte fra sitt sted.
11Og til hver av dem ble det gitt hvite kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile en kort stund ennå, til også deres medtjenere og brødre, de som skulle bli drept som de selv, var blitt fulltallige.
6Både deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er for lengst gått til grunne; de har aldri mer noen del i noe av det som skjer under solen.
6Og han sa til meg: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den som tørster, av kilden med livets vann for intet.
30Den dagen brummer de over det som havets bulder. Ser en ut over landet, se: mørke og trengsel; lyset blir mørkt under skyenes skodde.