Johannes' åpenbaring 20:11
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet bort, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone, og den som satt på den; for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvis ansikt jorden og himmelen flyktet; og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke rom for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger et sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Jeg så en stor, hvit trone og den som satt på den; fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, fra hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke lenger noe sted for dem.
Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
Then I saw a great white throne and the one seated on it. The earth and the heavens fled from his presence, and no place was found for them.
Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
Og jeg saae en stor, hvid Throne, og ham, som sad paa den, for hvis Aasyn Jorden og Himmelen flyede, og der blev ikke fundet Sted for dem.
And I saw a gat white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and the was found no place for them.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den; for hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det var ikke funnet noe sted for dem.
And I saw a great white throne and Him who sat on it, from whose face the earth and heaven fled away; and there was no place found for them.
And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og de ble ikke funnet mer.
Og jeg så en stor hvit trone og Ham som satt på den, for Hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet plass for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og han som satt på den, for hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet noe sted for dem.
Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke noe sted for dem.
And I sawe a grett whyte seate and him that sate on it from whose face fleed awaye both the erth and heave and their place was no more founde.
And I sawe a gret whyte seate, and him that sat on it, from whose face fled awaye both the earth and heauen, and their place was nomore founde.
And I saw a great white throne, and one that sate on it, from whose face fled away both the earth and heauen, and their place was no more found.
And I sawe a great whyte throne, and him that sate on it, fro whose face fledde away both the earth and heauen, and their place was no more founde.
¶ And I saw a great white throne, and him that sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
And I saw a great white throne, and Him who is sitting upon it, from whose face the earth and the heaven did flee away, and place was not found for them;
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white throne, and him that sat upon it, from whose face the earth and the heaven fled away; and there was found no place for them.
And I saw a great white seat, and him who was seated on it, before whose face the earth and the heaven went in flight; and there was no place for them.
I saw a great white throne, and him who sat on it, from whose face the earth and the heaven fled away. There was found no place for them.
The Great White Throne Then I saw a large white throne and the one who was seated on it; the earth and the heaven fled from his presence, and no place was found for them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og jeg så de døde, små og store, stå foran Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
13Havet ga fra seg de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og de ble dømt, hver etter sine gjerninger.
14Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den andre døden.
15Og om noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
2Og jeg, Johannes, så den hellige byen, det nye Jerusalem, komme ned fra Gud, fra himmelen, gjort i stand som en brud, prydet for sin brudgom.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sann, og han dømmer og fører krig i rettferd.
12Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
16Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
9De dro opp over jordens vide flate, og de omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
10Og Djevelen, han som forførte dem, ble kastet i sjøen av ild og svovel, der hvor dyret og den falske profeten er, og de skal pines dag og natt i all evighet.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
10En strøm av ild fløt og gikk ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen på ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
11Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og paktens ark ble synlig i hans tempel. Det kom lyn og røster og tordendrønn og jordskjelv og kraftig hagl.
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.
20Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. De to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel.
5Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til meg: Skriv, for disse ordene er troverdige og sanne.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
3Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
12Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Kom opp hit! Da steg de opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn; på hodet hadde han en gullkrans, og i hånden en skarp sigd.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.
12Og jeg så da han åpnet det sjette seglet. Og se, det ble et stort jordskjelv; solen ble svart som sekkestrie av hår, og månen ble som blod.
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre døden ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
9De skal lide straff: evig undergang, borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighets kraft,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
1Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
31Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle de hellige englene med ham, da skal han ta sete på sin herlighets trone.