Johannes' åpenbaring 10:5
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
3Og han ropte med høy røst, som når en løve brøler. Da han ropte, lot de sju tordnene høre sine røster.
4Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Da hørte jeg en røst fra himmelen som sa: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: «Det skal ikke lenger drøye.»
1Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder, så ingen vind skulle blåse over jorden, verken over havet eller over noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene, som det var gitt å skade jorden og havet,
3Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har merket vår Guds tjenere med seglet på pannene deres.
8Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå bort og ta den lille bokrullen som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
3Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.
6Jeg så en annen engel fly midt på himmelhvelvet; han hadde et evig evangelium for å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folkeslag og hver stamme og hvert språk og hvert folk,
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
4Røyken fra røkelsen steg opp sammen med de helliges bønner fra engelens hånd, foran Gud.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn, lyn og jordskjelv.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
10Og han sier til meg: Sett ikke segl for ordene i profetien i denne boken, for tiden er nær.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
7Han gikk bort og tok imot bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
1Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler som hadde sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullbyrdet.
2Og jeg så noe som et glasshav, blandet med ild. Ved glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og over dets bilde og over merket, over tallet for dets navn, og de hadde Guds harper.
7Jeg hørte mannen kledd i lin, han som var over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: «Det blir for en tid, tider og en halv tid. Når makten til det hellige folket blir knust, skal alt dette ta slutt.»
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
10Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og på håndflatene.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var, og som skal komme, for du har dømt dette.
40For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid,
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Det ble gitt meg en målestav, lik en stang, og engelen sto der og sa: Reis deg og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
2Og jeg så de sju englene som står for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju trompeter.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste, for jordens høst er moden.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på det gylne alteret som står foran Gud,
1Etter dette så jeg – og se, en dør stod åpen i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt, som en basun som talte til meg, sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette.»
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
10På Herrens dag kom jeg i Ånden, og jeg hørte bak meg en høy røst, som en basun,
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
17Den sjuende engelen helte skålen sin ut i luften. Da kom det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen, som sa: "Det er skjedd."
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
10Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Og det ble gitt ham nøkkelen til brønnen i avgrunnen.
1Og jeg hørte en mektig røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og hell ut skålene med Guds vrede over jorden.