Johannes' åpenbaring 7:11
Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og omkring de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
Alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesener; de falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldgamle og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet for tronen og tilbad Gud.
Og alle englene omringet tronen, og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktene foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og rundt de eldste, og de fire skapningene, og falt ned foran tronen på sine ansikter, og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud og sa:
Og alle englene stod omkring tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt for tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene stod rundt tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og falt ned for tronen på sine ansikter, og tilba Gud,
Alle englene sto rundt tronen, sammen med de eldre og de fire levende vesen, og de falt ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilba Gud.
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene stod omkring tronen, og omkring de eldste og de fire skapningene, og de falt ned på sitt ansikt foran tronen og tilba Gud,
Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
And all the angels stood around the throne, the elders, and the four living creatures. They fell facedown before the throne and worshiped God,
Alle englene stod rundt tronen og de eldste og de fire levende skapningene. De falt ned på ansiktet foran tronen og tilbad Gud,
Og alle Englene stode omkring Thronen og om de Ældste og om de fire Dyr, og faldt ned for Thronen paa deres Ansigt, og tilbade Gud og sagde:
And all the angels stood round about the throne, and about the elders and the four beasts, and fell befo the throne on their faces, and worshipped God,
Og alle englene stod omkring tronen, de eldste og de fire skapningene, og falt ned på ansiktene sine for tronen og tilbad Gud.
And all the angels stood around the throne, and around the elders and the four living creatures, and fell before the throne on their faces, and worshiped God,
And all the angels stood round about the throne, and about the elders and the four beasts, and fell before the throne on their faces, and worshipped God,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste, og de fire levende skapningene, og de falt på sine ansikter foran tronen og tilbad Gud,
Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba,
Og alle englene sto rundt tronen og eldste og de fire skapningene, og de falt ned foran tronen på ansiktet, og tilba Gud,
Alle englene stod rundt tronen, de eldste og de fire vesener, og de falt ned på ansiktet foran tronen og tilba Gud,
And all the angelles stode in the compase of the seate and of the elders and of the iiii. bestes and fel before the seat on their faces and worshipped god
And all the angels stode in the compase of the seate, and of the elders and of the foure beastes, and fell before ye seat on their faces, and worshipped God,
And all the Angels stoode rounde about the throne, and about the Elders, and the foure beastes, and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels stoode in the compasse of the throne, and of the elders, & of the foure beastes, and fell before the throne on their faces, and worshypped God,
And all the angels stood round about the throne, and [about] the elders and the four beasts, and fell before the throne on their faces, and worshipped God,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the messengers stood around the throne, and the elders and the four living creatures, and they fell upon their face, and bowed before God,
And all the angels were standing round about the throne, and `about' the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were standing round about the throne, and [about] the elders and the four living creatures; and they fell before the throne on their faces, and worshipped God,
And all the angels were round about the high seat, and about the rulers and the four beasts; and they went down on their faces before the high seat, and gave worship to God, saying,
All the angels were standing around the throne, the elders, and the four living creatures; and they fell on their faces before his throne, and worshiped God,
And all the angels stood there in a circle around the throne and around the elders and the four living creatures, and they threw themselves down with their faces to the ground before the throne and worshiped God,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
9Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
10da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.
14Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
9Etter dette så jeg, og se: en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
9Men han sier til meg: Se, gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre, profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Tilbe Gud!
8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.
2Og jeg så de sju englene som står for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju trompeter.
3En annen engel kom og stilte seg ved alteret; han hadde et gullrøkelseskar. Det ble gitt ham mye røkelse, for at han skulle legge den til bønnene fra alle de hellige på gullalteret som står foran tronen.
4Røyken fra røkelsen steg opp sammen med de helliges bønner fra engelens hånd, foran Gud.
4Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
6Og de sju englene som hadde de sju plagene, kom ut av tempelet, kledd i rent og skinnende lin og med gullbelter om brystet.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
1Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder, så ingen vind skulle blåse over jorden, verken over havet eller over noe tre.
2Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene, som det var gitt å skade jorden og havet,
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
10En strøm av ild fløt og gikk ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen på ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
6Og når han igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: «Alle Guds engler skal tilbe ham.»
7Om englene sier han: «Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til en flammende ild.»
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener av deg og av dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
5Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.
3Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.
13Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på det gylne alteret som står foran Gud,