Daniel 7:9
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Kledningen hans var hvit som snø, og håret på hodet hans som den rene ull. Tronen hans var som en flammende ild, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så videre til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene under den var brennende ild.
Jeg så på til troner ble satt frem, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var som ildsluer, og hjulene på den som brennende ild.
‘Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull. Hans trone var som flammer av ild, og hjulene var brennende ild.’
Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
Jeg så inntil troner ble kastet ned, og Den gamle av dager satt, hvis kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans lik ren ull: hans trone var som en ildflamme, og hjulene hans lik brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt på plass, og Den Gamle av dager satte seg; klærne var hvite som snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ildluer, og hjulene som brennende ild.
Jeg så videre inntil troner ble satt på plass, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til at troner ble kastet ned, og den eldgamle, ikledd et drakt hvitt som snø og med hår som rent ull, satte seg. Hans trone lignet flammende ild, og hans hjul var som brennende flammer.
Jeg så til tronene ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Hans trone var som ildens flamme, og hjulene dens som brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, hans hår som ren ull. Hans trone var flammer av ild, dens hjul en brennende ild.
I continued watching until thrones were set in place, and the Ancient of Days took His seat. His clothing was white as snow, and the hair of His head was like pure wool. His throne was a fiery flame, and its wheels were burning fire.
Jeg så til troner ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode var som ren ull. Hans trone var flammer av ild, og dens hjul var brennende ild.
Jeg saae, indtil at Stolene bleve satte, og den Gamle af Dage satte sig; hans Klæder vare hvide som Snee, og Haaret paa hans Hoved som reen Uld, hans Stol var som en Ildslue, Hjulene derpaa som brændende Ild.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of ys did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt fram, og den Gamle av dager satte seg. Hans klær var som hvit snø, og håret på hodet var som ren ull. Hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
I watched until thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat, whose garment was white as snow, and the hair of his head like pure wool. His throne was like a fiery flame, and its wheels as burning fire.
I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment was white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne was like the fiery flame, and his wheels as burning fire.
Jeg så til troner ble satt, og den gamle av dager satte seg: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull; tronen hans var av flammet ild, hjulene dens av brennende ild.
Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
Jeg så til troner ble satt på plass, og en gammel av dager satte seg; hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var ildens flammer og hjulene brennende ild.
Jeg fortsatte å se til troner ble satt på plass, og en som så ut som en gammel mann tok sitt sete: hans klær var hvite som snø, og håret på hodet hans var som ren ull; hans trone var ildsflammer og hjulene var brennende ild.
I loked till the seates were prepared, ad till the olde aged sat him downe. His clothinge was as white as snowe, and the hayres of his heade like the pure woll. His trone was like the firie flame, and his wheles as the burnynge fyre.
I behelde, till the thrones were set vp, and the Ancient of dayes did sit, whose garment was white as snow, and the heare of his head like the pure wooll: his throne was like the fierie flame, and his wheeles as burning fire.
I behelde till the thrones were set vp, & the auncient of dayes did sit: whose garment was white as snowe, and the heeres of his head lyke the pure wooll: his throne was like the firie flambe, and his wheeles as burning fire.
¶ I beheld till the thrones were cast down, and the Ancient of days did sit, whose garment [was] white as snow, and the hair of his head like the pure wool: his throne [was like] the fiery flame, [and] his wheels [as] burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels of it burning fire.
`I was seeing till that thrones have been thrown down, and the Ancient of Days is seated, His garment as snow `is' white, and the hair of his head `is' as pure wool, His throne flames of fire, its wheels burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, `and' the wheels thereof burning fire.
I beheld till thrones were placed, and one that was ancient of days did sit: his raiment was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] the wheels thereof burning fire.
I went on looking till the seats of kings were placed, and one like a very old man took his seat: his clothing was white as snow, and the hair of his head was like clean wool; his seat was flames of fire and its wheels burning fire.
I saw until thrones were placed, and one who was ancient of days sat: his clothing was white as snow, and the hair of his head like pure wool; his throne was fiery flames, [and] its wheels burning fire.
“While I was watching, thrones were set up, and the Ancient of Days took his seat. His attire was white like snow; the hair of his head was like lamb’s wool. His throne was ablaze with fire and its wheels were all aflame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En strøm av ild fløt og gikk ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen på ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
11Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
13og midt mellom de sju lampestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
15Føttene hans var som glødende bronse, som om den var glødet i en ovn, og røsten hans var som lyden av mange vann.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
20— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til fordel for Den høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
6Deretter så jeg, og se: et annet, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder; og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, skjøt det fram et annet horn, et lite, mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass for det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
5Jeg løftet blikket og så, og se: en mann kledd i lin, med beltet om hoftene av fint gull fra Ufas.
6Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde.
1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
26Høyt over hvelvingen som var over hodene deres, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone. På det som lignet tronen var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt der oppe.
27Jeg så noe som lignet skinnende metall, som ild omgitt av en glans rundt, fra det som så ut som hoftene hans og oppover; og fra det som så ut som hoftene hans og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og en glans rundt ham.
2Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn; på hodet hadde han en gullkrans, og i hånden en skarp sigd.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
3Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
12Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
9Etter dette så jeg, og se: en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper, og med palmegrener i hendene.
17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde brystpanser som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnene deres kom det ild, røyk og svovel.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
9Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskes; et dyrehjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
27Riket, herredømmet og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde ham.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.