Johannes' åpenbaring 4:9
Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og hver gang livsvesenene gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og hver gang livsvesenene gir ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
Og hver gang de levende skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet,
Og når disse vesener gir ære og honnør og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når de levende skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Når skapningene gir ære og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når de levende vesener gir ære og heder og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når skapningene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Og når skapningene gir ære og heder og takk til ham som satt på tronen, han som lever i all evighet,
Når disse skapningene gir herlighet, ære og takknemlighet til ham som sitter på tronen, den evig levende,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når disse levende skapningene gir herlighet og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når livsvesenene gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i evigheters evighet,
Whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one seated on the throne, who lives forever and ever,
Og når skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og naar Dyrene give Ære og Priis og Tak til ham, som sidder paa Thronen, ham, som lever i al Evighed,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Og når disse vesener gir ære og pris og takk til ham som sitter på tronen, som lever i all evighet,
Whenever the living creatures give glory and honor and thanks to Him who sits on the throne, who lives forever and ever,
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
Når de levende skapningene gir ære, pris og takk til ham som sitter på tronen, til ham som lever i all evighet,
Og når de levende skapningene gir ære, og heder og takk til Ham som sitter på tronen, til Han som lever i evigheters evighet,
Og når de levende skapningene gir ham ære og ærebevisning og takk, han som sitter på tronen, han som lever i all evighet,
Og når vesenene gir ære og heder til ham som sitter på tronen, til han som lever i all evighet,
And when those beestes gave glory and honour and thankes to him that sat on the seate which lyveth for ever and ever:
And when those beestes gaue glory and honour and thankes to him that sat on the seate, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts gaue glorie, and honour, and thanks to him that sate on the throne, which liueth for euer and euer,
And when those beastes gaue glorie, and honour, and thankes to hym that sate on the throne, which lyueth for euer and euer:
And when those beasts give glory and honour and thanks to him that sat on the throne, who liveth for ever and ever,
When the living creatures give glory, honor, and thanks to him who sits on the throne, to him who lives forever and ever,
and when the living creatures do give glory, and honour, and thanks, to Him who is sitting upon the throne, who is living to the ages of the ages,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the living creatures shall give glory and honor and thanks to him that sitteth on the throne, to him that liveth for ever and ever,
And when the beasts give glory and honour to him who is seated on the high seat, to him who is living for ever and ever,
When the living creatures give glory, honor, and thanks to him who sits on the throne, to him who lives forever and ever,
And whenever the living creatures give glory, honor, and thanks to the one who sits on the throne, who lives forever and ever,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.
14Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
10da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
11«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
18Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene på alle fire var fulle av øyne rundt om.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
3De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
4Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
17Når de sto, sto også hjulene; og når de hevet seg, hevet hjulene seg med dem, for den levende skapningens ånd var i dem.
14De levende skapningene fór fram og tilbake som lynet.
15Da jeg så på de levende skapningene, se: På jorden ved siden av de levende skapningene var det et hjul, ett ved siden av hver av dem ved deres fire sider.
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
10Ville dyr og alt fe, kryp og fugl med vinger!
11Ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er rett, og hans veier er rettferd. Dem som vandrer i stolthet, er han i stand til å ydmyke.
11Røyken fra deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og enhver som tar imot merket med dets navn.