Johannes' åpenbaring 4:10
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned foran tronen og sier:
faller de fireogtyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned foran den som sitter på tronen, og ærer ham som lever for evig, og de legger ned sine kroner foran tronen og sier:
Da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned for tronen, og sier:
fall de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbe han som lever i all evighet, og kaste sine kroner foran tronen, og si,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster sine kroner foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og legger sine kroner foran tronen og sier,
fallene de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, tilber den evig levende og kaster sine kroner for tronen, og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
da faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen og tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
fall de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i evigheters evighet. De kaster kronene sine foran tronen og sier:
The twenty-four elders will fall down before the one seated on the throne and worship the one who lives forever and ever. They will cast their crowns before the throne, saying:
fall dertil de tjuefire eldste ned foran han som sitter på tronen, tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen, og sier:
da falde de fire og tyve Ældste ned for ham, som sidder paa Thronen, og tilbede ham, som lever i al Evighed, og kaste deres Kroner ned for Thronen, sigende:
The four and twenty elders fall down befo him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns befo the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner foran tronen og sier:
the twenty-four elders fall down before Him who sits on the throne and worship Him who lives forever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter på tronen, og tilber Ham som lever i evigheters evighet, og de kaster sine kroner foran tronen og sier:
skal de tjuefire eldste falle ned for ham som sitter på tronen, og tilbe ham som lever i all evighet, og legge sine kroner ned foran tronen, og si:
falleri de tjuefire eldste ned for han som sitter på tronen, og tilber Gud, han som lever i all evighet, og legger sine kroner ned for tronen og sier:
the xxiiii. elders fell doune before him that sat on the trone and worshipped him that lyveth for ever and caste their crounes before the trone sayinge:
ye xxiiij. elders fell downe before him that sat on the trone, and worshipped him yt lyueth for euer, and cast their crounes before ye trone, sayenge:
The foure and twentie Elders fell downe before him that sate on the throne and worshipped him that liueth for euermore, and cast their crownes before the throne, saying,
The xxiiij. elders fell downe before him that sate on the throne, and worshipped hym that lyueth for euer, and cast their crownes before the throne, saying:
The four and twenty elders fall down before him that sat on the throne, and worship him that liveth for ever and ever, and cast their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
fall down do the twenty and four elders before Him who is sitting upon the throne, and bow before Him who is living to the ages of the ages, and they cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
the four and twenty elders shall fall down before him that sitteth on the throne, and shall worship him that liveth for ever and ever, and shall cast their crowns before the throne, saying,
The four and twenty rulers go down on their faces before him who is seated on the high seat, and give worship to him who is living for ever and ever, and take off their crowns before the high seat, saying,
the twenty-four elders fall down before him who sits on the throne, and worship him who lives forever and ever, and throw their crowns before the throne, saying,
the twenty-four elders throw themselves to the ground before the one who sits on the throne and worship the one who lives forever and ever, and they offer their crowns before his throne, saying:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!
5Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.
16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
7Han gikk bort og tok imot bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.
9Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
10Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.
13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.
14Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
9Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,
2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.
3Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.
5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.
11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,
12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?
11«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»
15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
3De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.
4Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
6Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre døden ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus og herske med ham i tusen år.
3De sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.
6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far – ham tilhører æren og makten i evigheters evighet. Amen.
4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener av deg og av dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.
4Når Overhyrden åpenbares, skal dere få den uvisnelige herlighetens krone.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
4Hele jorden skal tilbe deg og lovsynge for deg, de skal lovsynge ditt navn. Sela.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på pannen deres.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
5I deres munn ble det ikke funnet svik; for de er ulastelige foran Guds trone.