Johannes' åpenbaring 19:12
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han var kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav, og han trår vinpressen med vinen av Guds, Den allmektiges, harme og vrede.
16På kappen og på låret har han et navn skrevet: Kongenes konge og herrenes herre.
17Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr høyt oppe under himmelen: Kom, og samle dere til Guds store måltid,
12Jeg vendte meg for å se etter røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gull-lampestaker,
13og midt mellom de sju lampestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans var som flammende ild.
15Føttene hans var som glødende bronse, som om den var glødet i en ovn, og røsten hans var som lyden av mange vann.
16I sin høyre hånd hadde han sju stjerner, og fra munnen hans gikk det ut et skarpt tveegget sverd, og ansiktet hans var som solen når den skinner i all sin kraft.
17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
18og den som lever. Jeg var død, og se, jeg lever i evigheters evighet. Amen. Og jeg har nøklene til dødsriket og døden.
19Skriv det du har sett, det som er, og det som skal skje etter dette.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sann, og han dømmer og fører krig i rettferd.
2Og jeg så, og se, en hvit hest; og rytteren på den hadde en bue. Det ble gitt ham en seierskrans, og han dro ut seirende, for å seire.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal stå på pannen deres.
17Den som har ører, høre hva Ånden sier til menighetene. Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna å spise. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen et nytt navn skrevet, som ingen kjenner uten den som får den.
18Skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild, og føtter lik glødende bronse:
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham; og alle jordens stammer skal sørge over ham. Ja, amen.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn; på hodet hadde han en gullkrans, og i hånden en skarp sigd.
1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham stod hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på pannene sine.
17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde brystpanser som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnene deres kom det ild, røyk og svovel.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
1Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden hadde han en liten bokrull som var åpnet. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden.
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet på innsiden og på baksiden, forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Jeg skal skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt nye navn.
3Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.
14De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er Herrenes Herre og Kongenes konge. De som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
3Han som satt der, var i utseende lik jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
2Og jeg så noe som et glasshav, blandet med ild. Ved glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og over dets bilde og over merket, over tallet for dets navn, og de hadde Guds harper.
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Han som elsket oss og vasket oss rene fra våre synder med sitt blod,
21Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut av munnen på ham som sitter på hesten, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.
6Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler, armene og føttene som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som bruset fra en stor mengde.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
2Han som vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd – alt det han så.
7Gresshoppene så ut som hester rustet til krig. På hodene deres var det noe som lignet kroner av gull, og ansiktene deres var som menneskeansikter.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
9Og han sa til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
3Jeg så at ett av hodene var som om det var dødelig såret, men dødssåret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.
3Hans utseende var som lynet, og klærne hans var hvite som snø.