Johannes' åpenbaring 19:4

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Og de tjuefire eldste og de fire livsvesene falt ned og tilba Gud, han som sitter på tronen, og sa: Amen! Halleluja!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 5:14 : 14 Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
  • Sal 106:48 : 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!
  • Jer 28:6 : 6 Amen! Må Herren gjøre slik; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene fra Herrens hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet.
  • Matt 6:13 : 13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
  • Matt 28:20 : 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Amen.
  • 1 Kor 14:16 : 16 For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
  • Åp 4:4-9 : 4 Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull. 5 Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder. 6 Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak. 7 Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt. 8 De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.» 9 Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk, 10 da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:
  • Åp 5:8-9 : 8 Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner. 9 Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag. 10 Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.
  • 1 Krøn 16:36 : 36 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Hele folket sa: «Amen», og de priste Herren.
  • Neh 5:13 : 13 Jeg ristet også ut folden på kappen min og sa: «Slik må Gud riste ut hver mann fra hans hus og fra hans arbeid som ikke holder dette ordet; slik skal han bli ristet ut og stå tom.» Hele forsamlingen sa: «Amen», og de lovpriste Herren. Og folket gjorde etter dette ordet.
  • Neh 8:6 : 6 Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!», mens de løftet hendene. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
  • Sal 41:13 : 13 Men jeg, i min uskyld holder du meg oppe og stiller meg for ditt ansikt for alltid.
  • Sal 72:19 : 19 Velsignet være hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles av hans herlighet. Amen og amen.
  • Sal 89:52 : 52 det som dine fiender håner, Herre, når de håner sporene etter din salvede.
  • Åp 11:15-16 : 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet. 16 Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.
  • Åp 15:7 : 7 Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
  • Åp 19:1 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8Og da han tok bokrullen, falt de fire levende vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse; det er de helliges bønner.

    9Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du for Gud mennesker fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.

    10Og du gjorde oss for vår Gud til konger og prester; og vi skal herske på jorden.

    11Og jeg så, og jeg hørte stemmen av mange engler rundt tronen og de levende vesener og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.

    12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

    13Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisning og ære og herlighet og velde i all evighet.

    14Og de fire levende vesener sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

  • 89%

    15Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet.

    16Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud.

    17og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.

  • 87%

    4Rundt tronen var det tjuefire troner, og på tronene så jeg tjuefire eldste sitte, kledd i hvite klær; på hodene hadde de kroner av gull.

    5Fra tronen kom det lyn, torden og røster. Og sju fakler brant foran tronen; det er Guds sju ånder.

    6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.

    7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.

    8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»

    9Og hver gang livsvesenene gir han som sitter på tronen, han som lever i all evighet, pris og ære og takk,

    10da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster kronene sine ned foran tronen og sier:

    11«Verdig er du, Herre, til å motta pris og ære og makt, for du har skapt alle ting; ved din vilje er de til og ble de skapt.»

  • 82%

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

    11Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesenene. De falt ned på sine ansikter foran tronen og tilba Gud,

    12og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i all evighet. Amen.

    13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene, hvem er de, og hvor kommer de fra?

  • 80%

    5Og fra tronen kom det en røst som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.

    6Og jeg hørte noe som var som lyden av en stor skare, som bruset av mange vann og som drønnet av mektige tordener: Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har inntatt kongemakten.

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig røst fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og herligheten og æren og makten tilhører Herren, vår Gud.

  • 3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.

  • 15Derfor står de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem.

  • 72%

    3De synger Moses' sang, Guds tjener, og Lammets sang: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du, konge over de hellige.

    4Hvem skulle vel ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig; for alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

    5Etter dette så jeg, og se: Tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.

  • 72%

    8Jeg, Johannes, er den som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

    9Men han sier til meg: Se, gjør det ikke! Jeg er en medtjener sammen med deg og med dine brødre, profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Tilbe Gud!

  • 4Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Jeg så også sjelene av dem som var blitt halshogd for vitnesbyrdet om Jesus og for Guds ord, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde og ikke tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og hersket med Kristus i tusen år.

  • 2Straks kom jeg i Ånden. Og se, det stod en trone i himmelen, og på tronen satt det en.

  • 71%

    9Og han sa til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.

    10Da falt jeg ned for føttene hans for å tilbe ham. Men han sier til meg: Gjør det ikke! Jeg er en medtjener av deg og av dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Tilbe Gud! For Jesu vitnesbyrd er profetiens ånd.

  • 4De tilba dragen fordi den hadde gitt dyret myndighet, og de tilba dyret og sa: Hvem er lik dyret, og hvem kan føre krig mot det?

  • 71%

    2Jeg hørte en røst fra himmelen, som bruset av mange vann og som lyden av kraftig torden; og den røsten jeg hørte, var som harpespillere som spiller på harper.

    3De sang en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste; og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

  • 4Hele jorden skal tilbe deg og lovsynge for deg, de skal lovsynge ditt navn. Sela.

  • 7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.

  • 18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.

  • 19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og paktens ark ble synlig i hans tempel. Det kom lyn og røster og tordendrønn og jordskjelv og kraftig hagl.

  • 6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.

  • 7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.

  • 6og gjorde oss til konger og prester for sin Gud og Far – ham tilhører æren og makten i evigheters evighet. Amen.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

  • 11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.

  • 19Og jeg så dyret og kongene på jorden og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten og mot hans hær.