Johannes' åpenbaring 16:20
Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
Og hver øy flyktet, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke lenger funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy forsvant, og fjellene kunne ikke finnes.
Og alle øyer forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
Hver øy forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy forsvant, og fjell ble ikke funnet.
Og alle øyer forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet, og fjellene ble ikke lenger funnet.
Og hver øy flyktet, og fjellene ble ikke lenger funnet.
Alle øyer forsvant, og fjell ble ikke funnet.
Every island fled away, and the mountains could not be found.
Hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver Ø flyede, og Bjergene bleve ikke fundne.
And every island fled away, and the mountains we not found.
Alle øyer forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
And every island fled away, and the mountains were not found.
And every island fled away, and the mountains were not found.
Hver øy forsvant, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke funnet.
Og hver øy flyktet bort, og fjellene ble ikke lenger sett.
Every yle fled awaye and the mountaynes were not founde.
And euery yle fled awaye, and the mountaynes were not founde.
And euery yle fled away, and the mountaines were not found.
Euery Ile also fledde away, and the mountaynes were not founde.
And every island fled away, and the mountains were not found.
Every island fled away, and the mountains were not found.
and every island did flee away, and mountains were not found,
And every island fled away, and the mountains were not found.
And every island fled away, and the mountains were not found.
And every island went in flight, and the mountains were seen no longer.
Every island fled away, and the mountains were not found.
Every island fled away and no mountains could be found.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne frukter når det rystes av en sterk vind.
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
15Og jordens konger, stormennene, de rike, hærførerne og de mektige, hver slave og hver fri, skjulte seg i hulene og blant klippene i fjellene.
16Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.»
17For den store dagen for hans vrede er kommet, og hvem kan da bli stående?
18Og det kom røster og tordenskrall og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at det ikke har vært maken siden det ble mennesker på jorden, et jordskjelv så stort, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
11Og jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet sted for dem.
17For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
19De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
21Og svære hagl, tunge som talenter, falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen var svært stor.
24Jeg så på fjellene, og se: de skalv; alle høydene ristet.
25Jeg så, og se: det var ikke et menneske, og alle himmelens fugler hadde flyktet.
19Jorden er helt sønderbrutt, jorden er fullstendig oppsprukket, jorden rister og sjangler voldsomt.
20Jorden vakler fram og tilbake som en drukken, den svaier som en hytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og paktens ark ble synlig i hans tempel. Det kom lyn og røster og tordendrønn og jordskjelv og kraftig hagl.
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
4Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
13Folkeslag bruser som mange vann; men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget som agner på fjellene for vinden, som en virvlende tistel foran stormen.
18Men fjellet som faller, smuldrer bort, og klippen flyttes fra sitt sted.
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
9De dro opp over jordens vide flate, og de omringet de helliges leir og den elskede byen. Da kom ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
5Fjellene skjelver for ham, haugene smelter. Jorden hever seg for hans ansikt, verden og alle som bor der.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
21Da må de som er i Judea, flykte til fjellene; de som er inne i byen, må komme seg ut; og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
13I samme stund ble det et stort jordskjelv, og en tidel av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept. De som var igjen, ble grepet av frykt og ga Himmelens Gud herlighet.
1Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
25På hvert høyt fjell og hver opphøyet høyde skal det være bekker, rennende vann, på dagen for den store slakten, når tårnene faller.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
16Og de samlet dem på det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
5Fjellene smeltet som voks for Herren, for Herren over hele jorden.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
8En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut fra vinpressen, helt opp til bisselen på hestene, over en strekning på seksten hundre stadier.
8Den andre engelen blåste i trompeten, og noe som et stort fjell, som stod i brann, ble kastet i havet; og en tredel av havet ble til blod.