Esekiel 26:18
Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
Nå skal øyene skjelve på din falls dag. Ja, øyene i havet skal forferdes over din bortgang.
Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
Nå vil øyene skjelve på dagen for ditt fall. Øyene i havet vil bli skremt ved din bortgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
Now the coastlands tremble on the day of your fall; the islands in the sea are dismayed by your demise.
Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
Nu skulle Øerne forfærdes paa dit Falds Dag, ja Øer, som ere i Havet, skulle forskrækkes for din Udgang.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.
Now shall the isles tremble on the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be troubled at your departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
Nå skjelver øyene på din falles dag, er ikke øyene som er i havet blitt urolige ved din avslutning?
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now at the tyme off thy fall the inhabitours off the Iles, yee and the Iles them selues shall stonde in feare at thine ende.
Nowe shall the yles be astonished in the day of thy fall: yea, the yles that are in the sea, shall be troubled at thy departure.
Now shall the inhabitours of the iles be astonished in the day of thy fall: yea the iles that are in the sea shalbe troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that [are] in the sea shall be troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now they tremble, is it not the day of thy fall? Troubled have been the isles that `are' in the sea, at thine outgoing.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now the sea-lands will be shaking in the day of your fall; and all the ships on the sea will be overcome with fear at your going.
Now shall the islands tremble in the day of your fall; yes, the islands that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now the coastlands will tremble on the day of your fall; the coastlands by the sea will be terrified by your passing.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
13Jeg gjør ende på larmen av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
14Jeg gjør deg til en naken klippe; et sted der en brer ut garn, skal du være. Du skal ikke bygges opp igjen. For jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av dine styrmenns skrik skjelver kystlandene.
29Alle som griper åren, går ned fra sine skip; sjøfolkene, alle havets styrmenn, blir stående på land.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
36Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig over deg. Du er blitt til skrekk, og du finnes ikke mer for evig.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og de store vannmassene dekker deg,
20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.
2Menneske, fordi Tyros sa om Jerusalem: «Aha! Porten til folkene er brutt; den er vendt mot meg. Nå skal jeg bli mettet – hun ligger i ruiner,»
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
6Dra til Tarsis, klag, dere som bor på øya!
7Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.
10Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
14Klag, Tarsis-skip, for havnen deres er ødelagt.
7derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus, som troner ved havets innløp, som driver handel med folkene, til mange øyer: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: Jeg er det fullendte i skjønnhet.
20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
10Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
11Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
42Havet har steget over Babylon; hun er dekket av bølgenes brus.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, piskes opp og synker igjen som Nilen i Egypt.
19De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
9Den dagen skal budbærere gå ut fra mitt ansikt i skip for å skremme Kusj, som sitter trygt. Angst skal komme over dem på Egypts dag – for se, den kommer.