Johannes' åpenbaring 18:19
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
Og de kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og klaget: Ve, ve, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din kostbarhet! For på én time er du lagt øde.
De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
Og de kastet støv på hodene sine og ropte med gråt og sorg: Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet, ble rike av hennes velstand! For på en eneste time er hun blitt lagt øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende, og sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på sjøen ble rike gjennom hennes overdådighet! For i en time er hun blitt ødelagt.
Og de strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes dyrebare varer! For på en eneste time er den blitt ødelagt.»
Og de kastet støv på hodene sine, og skrek, gråt og klagde, og sa: Akk, akk, denne store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike på grunn av hennes kostbarhet! for i løpet av en time ble hun gjort øde.
Og de kastet støv på hodene sine, og ropte, gråtende og sørgende: Akk, akk, den store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av dens overflod, for på én time er den lagt øde!
Og de kastet støv på sine hoder, og ropte, gråtende og sørgende, sa: Ve, ve, den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike ved hennes kostbarheter! For på én time er hun gjort øde.
De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
De kastet støv på hodene sine, gråt og klaget, og sa: Ve, ve, den store byen, der alle med skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun blitt ødelagt.
De strødde støv på hodene sine og ropte, gråtende og jamrende: «Å, å, den store by der alle med skip på havet ble beriket ved hennes prakt! For på én time er den forlatt.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på hodet og ropte gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store by, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes kostbarheter; for på én time er hun lagt øde.»
De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
And they threw dust on their heads and cried out, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe to the great city, in which all who owned ships at sea became rich from her wealth! For in one hour she has been laid waste.'
De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
Og de kastede Støv paa deres Hoveder, og raabte, grædende og sørgende, og sagde: Vee! vee! den store Stad, i hvilken Alle, som havde Skibe paa Havet, berigedes af dens Pragt; thi i een Time er den gaaet tilgrunde!
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that gat city, whein we made rich all that had ships in the sea by ason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene og gråt og jamret og sa: Ve, ve over den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom! For på én time er hun lagt øde.
And they threw dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, in which all who had ships on the sea were made rich by her wealth! for in one hour she is made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
De kastet støv på hodene sine og ropte, gråtende og sørgende: 'Ve, ve den store byen, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av hennes store overflødighet!' For på en time er hun ødelagt.
De kastet støv på hodene sine, gråt og sørget høyt: 'Ve, ve den store byen, ved hvis kostbarheter alle som har skip på havet ble rike – for på én time er den ødelagt.'
Og de kastet støv på hodene sine, gråtende og sørgende, og sa: «Ve, ve, den store byen, som ved sin prakt gjorde alle som hadde skip på sjøen rike! For i én time er hun ødelagt.»
De kastet jord på sine hoder i sorg, gråt og ropte: Ve, ve den store byen, hvor alle som eide skip på havet ble rike av hennes rikdom! På én time er hun ødelagt.
And they cast dust on their heddes and cryed wepynge and waylinge and sayed: Alas Alas yt greate cite wherin were made ryche all that had shyppes in the see by the reason of her costlynes for atone houre is she made desolat
And they cast dust on their heades, and cryed wepynge, and waylinge, and sayde: Alas, Alas the greate cite, wherin were made ryche all that had shippes in the see, by the reason of her wares: for at one houre is she made desolate.
And they shall cast dust on their heads, and crie, weeping, and wayling, and say, Alas, alas, that great citie, wherein were made rich all that had ships on the sea by her costlinesse: for in one houre she is made desolate.
And they cast dust on their heades, & cryed, wepyng & waylyng, and saying: Alas, alas, that great citie, wherein were made riche all that had shippes in the sea, by reason of her costlynesse, for at one houre is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and wailing, saying, Alas, alas, that great city, wherein were made rich all that had ships in the sea by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
and they did cast dust upon their heads, and were crying out, weeping and sorrowing, saying, Wo, wo, the great city! in which were made rich all having ships in the sea, out of her costliness -- for in one hour was she made waste.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, Woe, woe, the great city, wherein all that had their ships in the sea were made rich by reason of her costliness! for in one hour is she made desolate.
And they put dust on their heads, and were sad, weeping and crying, and saying, Sorrow, sorrow for the great town, in which was increased the wealth of all who had their ships on the sea because of her great stores! for in one hour she is made waste.
They cast dust on their heads, and cried, weeping and mourning, saying, 'Woe, woe, the great city, in which all who had their ships in the sea were made rich by reason of her great wealth!' For in one hour is she made desolate.
And they threw dust on their heads and were shouting with weeping and mourning,“Woe, Woe, O great city– in which all those who had ships on the sea got rich from her wealth– because in a single hour she has been destroyed!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og frukten som din sjel begjærte, er gått bort fra deg; alt det kostelige og strålende er gått bort fra deg, og aldri mer skal du finne dem.
15Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
16og sier: Ve, ve over den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelsteiner og perler!
17For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last.
12Last av gull og sølv, av edelsteiner og perler; av fint lin og purpur og silke og skarlagen; alle slags sitrontre, alle slags kar av elfenben, alle slags kar av det mest kostbare tre, av bronse, jern og marmor;
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
22Og lyden av harpespillere og musikere, fløytespillere og trompetblåsere skal aldri mer høres i deg. Ingen håndverker av noe fag skal noen gang mer finnes i deg. Og lyden av kvern skal aldri mer høres i deg.
23Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
2Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av dine styrmenns skrik skjelver kystlandene.
8En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
8Brått har Babylon falt og er knust. Klage over henne! Hent balsam til hennes smerte, kanskje kan hun bli helbredet.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
11Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
1Kom nå, dere rike, gråt og hyl over de ulykkene som kommer over dere.
11Klag, dere som bor i Morteren! For hele handelsfolket er utslettet; alle som veier opp sølv, er utryddet.
19Babylon, rikets pryd, kaldeernes stolte prakt, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.