Johannes' åpenbaring 18:2
Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
Han ropte med kraftig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og et tilholdssted for hver uren og avskyet fugl.
Han ropte med mektig røst og sa: Babylon, den store, er falt, er falt, og er blitt et tilhold for demoner, et fengsel for hver uren ånd og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
Han ropte med mektig røst: "Falt, falt er Babylon, den store! Hun er blitt et tilholdssted for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, et tilholdssted for hver uren og avskyelig fugl."
Og han ropte med mektig røst: Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt en bolig for onde ånder, et tilholdssted for hver uren ånd og et skjulested for hver uren og forhatt fugl.
Og han ropte høyt med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt til et bosted for demoner, og et tilholdssted for hvert urent ånd, og en fangekasse for hver uren og hatet fugl.
Og han ropte med en sterk stemme og sa: «Fallen, fallen er den store Babylon! Den er blitt en fengsel for demoner, og en bolig for hver uren ånd, og en bolig for hvert urent og hatet fugl.»
Og han ropte sterkt med høy røst og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt et bosted for demoner, og et skjul for hver uren ånd, og et bur for hver uren og avskyelig fugl.
Han ropte med kraftig røst: Babylon den store har falt, har falt, og er blitt demoners bolig, et fengsel for alle urene ånder og alle urene og avskyelige fugler.
Og han ropte med sterk røst, og sa: Babylon den store er falt, er falt, og er blitt et tilholdssted for djevler, et fengsel for hver uren ånd, og et bur for hver uren og hatet fugl.
Han ropte med en mektig stemme: 'Falt, falt er det store Babylon! Det har blitt til en bolig for demoner, en tilholdssted for alle slags urene ånder, og et tilfluktssted for alle slags urene og avskyelige fugler.'
Han ropte med kraftig røst:
Og han ropte med mektig røst: «Store Babylon er falt, falt, og har blitt et tilholdssted for djevlene, et skjul for alle urene ånder, og et bur for hver uren og avskyelig fugl.»
Og han ropte med kraftig røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store, og hun er blitt bosted for demoner og tilhold for enhver uren ånd og bur for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Og han ropte med kraftig røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store, og hun er blitt bosted for demoner og tilhold for enhver uren ånd og bur for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Han ropte med sterk røst og sa: 'Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for enhver uren ånd og et bur for enhver uren og forhatt fugl.
He cried out with a mighty voice, saying, 'Fallen, fallen is Babylon the Great! She has become a dwelling place for demons, a prison for every unclean spirit, and a cage for every unclean and detested bird.'
Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
Og han raabte med Styrke, med høi Røst, og sagde: Den er falden, den er falden, Babylon den store, og er bleven Djævlenes Bolig, og et Fængsel for alle urene Aander, og et Fængsel for alle urene og afskyede Fugle.
And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the gat is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
Han ropte med en mektig stemme og sa: Babylon, den store, har falt, har falt. Og den er blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for hver urene ånd og en bur for hver uren og hatet fugl.
And he cried out mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and has become the dwelling of demons, and the prison of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babylon, den store, hun har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle urene ånder, og et fengsel for alle urene og hatefulle fugler!
Han ropte med kraftig stemme: 'Falt, falt er Babel, den store byen! Den har blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd og hvert urent og avskyelig dyr.
Og han ropte med høy røst, og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Hun har blitt en bolig for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, og et rede for hver uren og hatet fugl.
Og han ropte med høy røst og sa: Falt, falt er det store Babylon, hun har blitt et tilholdssted for onde ånder og for alle urene ånder, og et fengsel for hver uren og hatet fugl.
And he cryed myghtyly with a stronge voyce sayinge: Great Babilon is fallen ys fallen and ys become the habitation of devels and the holde of all fowle sprettes and a cage of all vnclene and hatefull byrdes
And he cryed mightely with a stronge voyce, sayenge: She is fallen, she is fallen, euen greate Babilon, and is become the habitacion of deuels, and ye holde of all fowle spretes, and a cage of all vncleane and hatefull byrdes:
And he cryed out mightily with a loud voyce, saying, It is fallen, it is fallen, Babylon that great citie, and is become the habitation of deuils, and the holde of all foule spirits, and a cage of euery vncleane and hatefull birde.
And he cryed myghtyly with a strong voyce, saying: Great Babylon is fallen is fallen, and is become the habitation of deuyls, and the holde of all foule spirites, and a cage of all vncleane and hatefull byrdes:
And he cried mightily with a strong voice, saying, Babylon the great is fallen, is fallen, and is become the habitation of devils, and the hold of every foul spirit, and a cage of every unclean and hateful bird.
He cried with a mighty voice, saying, "Fallen, fallen is Babylon the great, and she has become a habitation of demons, a prison of every unclean spirit, and a prison of every unclean and hateful bird!
and he did cry in might -- a great voice, saying, `Fall, fall did Babylon the great, and she became a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird,
And he cried with a mighty voice, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, and is become a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird.
And he cried with a mighty voice, saying, Fallen, fallen is Babylon the great, and is become a habitation of demons, and a hold of every unclean spirit, and a hold of every unclean and hateful bird.
And he gave a loud cry, saying, Babylon the great has come down from her high place, she has come to destruction and has become a place of evil spirits, and of every unclean spirit, and a hole for every unclean and hated bird.
He cried with a mighty voice, saying, "Fallen, fallen is Babylon the great, and she has become a habitation of demons, a prison of every unclean spirit, and a prison of every unclean and hateful bird!
He shouted with a powerful voice:“Fallen, fallen, is Babylon the great! She has become a lair for demons, a haunt for every unclean spirit, a haunt for every unclean bird, a haunt for every unclean and detested beast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7og han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden og havet og vannkildene.
8En annen, en annen engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon den store, hun som har fått alle folkeslag til å drikke av sitt horelivs vredesvin.
9En tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen sin eller på hånden sin,
1Etter dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
3For av vredesvinen fra hennes horeri har alle folkeslag drukket, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen som sa: Dra ut fra henne, mitt folk, så dere ikke blir delaktige i hennes synder, og så dere ikke får del i hennes plager.
5For hennes synder har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og Babylon, den store, ble husket for Guds ansikt, for at hun skulle få begeret med vinen av hans brennende vrede.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli oppbrent med ild. For mektig er Herren Gud, han som dømmer henne.
9Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De står på avstand av frykt for hennes pine og sier: Ve, ve, den store byen Babylon, den sterke! For på én time kom din dom.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last.
15Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
16og sier: Ve, ve over den store byen, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edelsteiner og perler!
17For på én time ble en slik rikdom lagt øde. Og hver styrmann og hele mannskapet på skipene og sjøfolkene, ja alle som arbeider på havet, sto på avstand,
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
19De kastet støv på hodene sine og ropte, gråt og sørget og sa: Ve, ve over den store byen, som gjorde alle rike som hadde skip på havet, ved hennes kostbarhet! For på én time er hun blitt lagt øde.
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige og apostler og profeter! For Gud har latt deres dom gå over henne.
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
9Se, der kommer en vogn med et par ryttere! Han tok til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Alle hennes gudebilder er knust til jorden.
7Babylon var en gullbeger i Herrens hånd, hun gjorde hele jorden drukken. Av vinen hennes drakk folkene, derfor ble folkene fra seg av raseri.
8Brått har Babylon falt og er knust. Klage over henne! Hent balsam til hennes smerte, kanskje kan hun bli helbredet.
2For sanne og rettferdige er hans dommer; for han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og for annen gang sa de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom! Jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann.
2Med henne drev jordens konger hor, og de som bor på jorden, ble drukne av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edle steiner og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenhetene i hennes horeri.
5På pannen hennes var et navn skrevet – en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort.
17Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr høyt oppe under himmelen: Kom, og samle dere til Guds store måltid,
54En røst av skrik høres fra Babylon, og et stort sammenbrudd fra kaldeernes land.
55For Herren ødelegger Babylon og gjør ende på hennes mektige larm. Bølgene deres bruser som store vann, og duren av deres røst lyder.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
18Og kvinnen som du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
23Og lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24Og i henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, ja av alle dem som er blitt drept på jorden.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og folkemengder, nasjoner og språk.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
37Babylon skal bli til ruinhauger, et tilhold for sjakaler, en redsel og en spott, uten noen som bor der.
13Og jeg så, og jeg hørte en engel som fløy midt under himmelen og ropte med høy røst: Ve, ve, ve over dem som bor på jorden, på grunn av de øvrige trompetstøtene fra de tre englene som snart skal blåse i sine trompeter!
46Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Og det ble gitt ham nøkkelen til brønnen i avgrunnen.
14For det er demoners ånder som gjør tegn, som går ut til kongene på jorden, over hele den bebodde verden, for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag.
18Og enda en engel kom ut fra alteret; han hadde makt over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og høst inn drueklasene fra jordens vinranke, for druene hennes er modne.
4For de mange horegjerningene til den forførende prostituerte, mesterinne i trolldom, hun som selger folkeslag med sine horegjerninger og slekter med sine trolldommer.
10Og i Ånden førte han meg opp på et stort og høyt fjell, og han viste meg den store, hellige byen, Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,