Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; vinden bar dem bort, og det fantes ikke spor etter dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner på en treskeplass om sommeren. Vinden førte dem bort, så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som hadde truffet billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser. Vinden førte dem bort så det ikke ble funnet noe spor av dem. Men steinen som traff bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
‘Da ble alt dette knust sammen, jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet, og ble som agner fra treskeplassene om sommeren; og vinden føk det bort så ingen steder ble funnet for dem. Men steinen som traff statuen, ble et stort fjell og fylte hele jorden.’
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agn fra treskeplassene om sommeren, og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem, og steinen som slo bildet ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv, og gull, knust til stykker sammen, og ble som avskrift fra sommerens treskeplasser; og vinden bar dem bort, slik at det ikke ble funnet noe sted for dem: og steinen som traff statuen ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gulvet knust sammen og ble som agner fra treskerplassen om sommeren. Vinden tok dem bort, og det ble ikke funnet noe spor av dem. Men steinen som rammet bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort, slik at ingen spor fantes etter dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen, som agn fra en sommers kvern, og vinden feide dem bort slik at de ikke kunne samles. Steinen som slo ned på bildet, ble til et mektig fjell som fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust til biter sammen, og ble som agner fra en treskeplass om sommeren; og vinden feide dem bort uten spor, mens steinen som traff billedstøtten ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Deretter ble jern, leire, bronse, sølv og gull knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplasser, og vinden førte dem bort så det ikke fantes spor etter dem. Men steinen som slo billedstøtten, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were all crushed together and became like chaff from a summer threshing floor. The wind carried them away so that no trace of them was found. But the stone that struck the statue became a great mountain and filled the whole earth.
'Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust og ble som agner på treskeplassen om sommeren. Vinden tok dem bort så ingen plass ble funnet for dem. Men steinen som traff billedstøtten, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.'
Da bleve Jernet, Leret, Kobberet, Sølvet og Guldet knuste tilsammen, og vare ligesom Avner af en Lo om Sommeren, og Vinden optog dem, og deres Sted blev aldeles ikke fundet; men den Steen, som slog til Billedet, blev til et stort Bjerg og opfyldte al Jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet, og gullet knust sammen og ble som agner fra sommerens treskeplass, og vinden bar dem bort, slik at ikke et sted kunne finnes for dem. Og steinen som traff bildet, ble et stort fjell og fylte hele jorden.
Then the iron, the clay, the bronze, the silver, and the gold were crushed together, and became like chaff from the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no trace of them was found: and the stone that struck the image became a great mountain and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen, ble som avfall fra sommerens treskeplasser; og vinden tok dem bort, så ingenting var å finne igjen: og steinen som traff bildet, ble et stort fjell, og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust sammen, og ble som avfall fra treskingens gulv om sommeren, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe spor av dem: Men steinen som slo bildet ble til et stort fjell som fylte hele jorden.
Deretter ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust sammen og ble som agner fra treskeplassen om sommeren; og vinden blåste dem bort så det ikke ble noen spor igjen av dem: og steinen som slo statuen ble et stort fjell som fylte hele jorden.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then was the yron, the earth, the copper, the syluer and golde broken altogether in peces: and became like the chaffe off corne, that the wynde bloweth awaye from ye somer floores, that they ca nomore be foude. But the stone that smote the ymage, became a greate mountayne, which fulfylleth the whole earth:
Then was the yron, the clay, the brasse, the siluer and the golde broken all together, and became like the chaffe of the sommer floures, and the winde caryed them away, that no place was founde for them: and the stone that smote the image, became a great mountaine, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brasse, the siluer and gold broken al together, & became like ye chaffe of sommer floores, and the winde caryed them away, that no place was found for them: & the stone that smote the image became a great mountayne, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken to pieces together, and became like the chaff of the summer threshingfloors; and the wind carried them away, that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
then broken small together have been the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, and they have been as chaff from the summer threshing-floor, and carried them away hath the wind, and no place hath been found for them: and the stone that smote the image hath become a great mountain, and hath filled all the land.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing-floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that smote the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron and the earth, the brass and the silver and the gold, were smashed together, and became like the dust on the floors where grain is crushed in summer; and the wind took them away so that no sign of them was to be seen: and the stone which gave the image a blow became a great mountain, covering all the earth.
Then was the iron, the clay, the brass, the silver, and the gold, broken in pieces together, and became like the chaff of the summer threshing floors; and the wind carried them away, so that no place was found for them: and the stone that struck the image became a great mountain, and filled the whole earth.
Then the iron, clay, bronze, silver, and gold were broken in pieces without distinction and became like chaff from the summer threshing floors that the wind carries away. Not a trace of them could be found. But the stone that struck the statue became a large mountain that filled the entire earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Du, konge, så – og se, en stor statue! Den var stor, og glansen var overmåte strålende. Den stod rett foran deg, og synet av den var skremmende.
32Statuehodet var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lårene av bronse.
33Beina var av jern, føttene dels av jern og dels av leire.
34Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
36Dette var drømmen; nå vil vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
38Overalt hvor mennesker bor, dyr på marken og fugler under himmelen, har han gitt det i din hånd og satt deg til hersker over dem alle. Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt. Og et tredje rike, av bronse, skal herske over hele jorden.
40Det fjerde riket skal være sterkt som jern. Slik jernet knuser og slår alt i stykker, skal det – som jernet som knuser – knuse og knuse alt dette.
41At du så føttene og tærne, dels av pottemakerleire og dels av jern, betyr at riket skal være delt. Men noe av jernets styrke skal være i det, slik du så jern blandet med leire.
42Tærne på føttene var dels av jern og dels av leire; en del av riket skal være sterkt, og en del skal være sprøtt.
43At du så jern blandet med leirjord, betyr at de skal blande seg ved ekteskap, men de vil ikke holde sammen, like lite som jern blander seg med leire.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal ødelegges. Riket skal heller ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette er nøyaktig det du så: En stein ble hugget ut fra fjellet uten menneskehender og knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kjent for kongen det som skal skje i framtiden. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
22Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
25Alt dette hendte kong Nebukadnesar.
20At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
22At hornet ble brukket og fire sto fram i stedet, betyr at fire kongedømmer skal oppstå av dette riket, men ikke med hans kraft.
23I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
4De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse, jern, tre og stein.
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
2Jern hentes ut av jorden, og steinen smeltes til kobber.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes som ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Det finnes ingen som kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
5Kongen svarte kaldeerne: «Avgjørelsen står fast hos meg: Hvis dere ikke gjør kjent for meg både drømmen og tydningen, skal dere hugges i stykker, og husene deres gjøres til møkkdynger.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltsasar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike kunne ikke gjøre meg kjent tydningen, men du kan, for en ånd fra de hellige gudene er i deg.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er din drøm og synene du hadde på ditt leie:
21Så tok en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli styrtet ned og aldri mer finnes.
20Hver øy forsvant, og fjellene var ikke å finne.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, hvis høyde nådde til himmelen og som var synlig over hele jorden,
18med vakkert løvverk og rikelig frukt og mat for alle; under det slo markens dyr seg ned, og i grenene hadde himmelens fugler sine reder,
14Og himmelen trakk seg tilbake som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sine steder.
11Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
44Den som faller på denne steinen, blir knust. Men den som steinen faller på, skal den smadre til støv.
4Men når han har stått fram, skal riket hans bli brutt og delt mot himmelens fire vinder. Det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke være med den makt han hersket med, for riket skal rykkes opp og gis til andre enn disse.
9Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens kar.
1Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
10Jeg så i synene i mitt hode på mitt leie, og se: En hellig vokter steg ned fra himmelen.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky.